Det Norske Akademis Ordbok

skjæring

skjæring 
substantiv
BØYNINGen; skjæringen, skjæringer
UTTALE[ʃæ:`riŋ]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til skjære, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å skjære(s)
 | jf. skur
1.1 
det å skjære seg
; skade i motor fordi bevegelig(e) del(er) ikke har fått tilstrekkelig smøring
EKSEMPEL
  • høytrykkssmøremiddel hindrer fastbrenning og skjæring
1.2 
overført
UTTRYKK
full skjæring
muntlig
 det at noe skjærer seg fullstendig
; (diametral) uenighet
  • det har tidligere hendt at det har vært «full skjæring» [mellom datasentralen og de lokale ligningskontorene]
     (Aura Avis 14.07.1979/1/1)
  • for noen år siden var det full «skjæring» mellom [kong] Juan Carlos og [dronning] Sofia
     (Arbeiderbladet 02.04.1984/11/1)
sted hvor banelegeme eller vei er skåret inn i terrenget
 | jf. veiskjæring
SITATER
  • [en] røis af gråsten, netop udsprengt fra skjæringen oppe i linien
     (Gabriel Finne To Damer 1 1891)
  • [det var på tale] å føre veien gjennom tunnel … det siste stykket, men det blir antagelig full skjæring
     (Moss Avis 22.10.1941/4/4)
  • han tenkte det kanskje var en skjæring der, med noen undervannsskjær utenfor
  • toget gikk gjennom høye skjæringer som sperret sikten
     (Atle Næss Østre linje LBK 1994)
måte tøy, sko e.l. er skåret, klippet eller utformet på
SITAT
  • badedrakter med høy skjæring
     (Line Baugstø Brist LBK 1994)
     | stor åpning for bena
sted eller punkt hvor linjer, plan e.l. skjærer eller berører hverandre
 | jf. skjæringspunkt
SITAT
  • Klara Jørgensen så opp et øyeblikk og knep øynene sammen mot det røde lyset i skjæringen mellom himmel og hav
     (Kristin Valla Muskat 39 2000)