Det Norske Akademis Ordbok

selvskading

selvskading 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; selvskadingen
genus
maskulinum (femininum)
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
selvskadingen
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd verbalsubstantiv til skade, avledet med suffikset -ing
BETYDNING OG BRUK
det å bevisst påføre seg selv smerte og/eller skade på kroppen
 | jf. selvskade
SITAT
  • hun visste utmerket godt at selvskadingen hennes var et symptom på noe annet
     (Unni Lindell Drømmefangeren 99 1999)