Det Norske Akademis Ordbok

ansikt

ansikt 
substantiv
BØYNINGet; ansiktet, ansikter
UTTALE[a`nsikt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk ansicht 'det man ser på', beslektet med anse; jf. åsyn
BETYDNING OG BRUK
1 
anatomi (sjelden zoologi)
 hodets forside (avgrenset av hårfeste, ører og underkjeve)
EKSEMPLER
  • et ansikt med fine, grove trekk
  • et vakkert ansikt
  • et vennlig ansikt
  • vende ansiktet mot noe(n)
  • skjule ansiktet i hendene
SITATER
  • da min gode ven proprietæren … ikke er den mand som modtager en gammel ven med et nyt ansigt, saa maatte jeg blive at spise middag og drikke kaffe
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Huldre-Eventyr og Folkesagn (1870) 18)
  • du har, som Janus, to ansigter
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 154 1873)
  • nu har du jo dit gamle ansigt igjen
     (Henrik Ibsen Et dukkehjem 20 1879)
  • far vil nu altid så gerne se glade ansigter omkring sig
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 104 1888)
  • han er kridenes hvid i ansigtet
     (Henrik Ibsen Fruen fra havet 45 1888)
     | som tegn på redsel
  • et ansigt … står og stirrer på mig
     (Henrik Ibsen Når vi døde vågner 161 1899)
  • hun slog op en klingende latter ved at se hans ansigt
     (Bernt Lie Mot Overmagt 86 1907)
  • nå hadde hun det strenge, høytidelige uttrykket i ansiktet
     (Evi Bøgenæs Kitt 28 1941)
  • kald skvett av sjø slår inn og hun har fått en liten skur i ansiktet
     (Ragnhild Magerøy Dronning uten rike 174 1966)
  • Beatrice lå med ansiktet gjemt i puten
     (Sissel Lange-Nielsen Gralen 196 1980)
  • han ble rar i ansiktet, blikket søkte vekk fra hennes
     (Erling Pedersen Din plass på jorda 380 1981)
  • vi så forventningen i russernes ansikter
     (Kjell Arild Pollestad 17. mai i Samarkand 134 1988)
  • det gikk en liten rykning over ansiktet
     (Thomas Breivik Jakobsstigen 102 1992)
  • man så ikke ansiktet under den bredbremmete hatten
     (Kurt Aust Kaos og øyeblikkets renhet LBK 2008)
  • Mursalin hadde smalt ansikt, spiss nese, fullskjegg og dype furer
     (Erika Fatland Høyt 72 2020)
  • hun reiste seg brått, drog håret vekk fra ansiktet
     (Vetle Lid Larssen Lucias siste reise 59 2021)
UTTRYKK
ansikt til ansikt
1 
like overfor hverandre
  • det er usigelig længe siden vi to mødtes, ansigt til ansigt
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 119 1896)
  • de spadserende [fant] sig staaende ansigt til ansigt med en … graahaaret mand
     (Kristian Elster Samlede Skrifter II 203)
     | like overfor
  • for hver stein eller bakke jeg passerte, ventet jeg å møte bjørnen ansikt til ansikt
     (Wanny Woldstad Første kvinne som fangstmann på Svalbard 61 1956)
  • vi bukker stivt mot hverandre og utveksler krystallinske høfligheter, så står vi urørlige ansikt til ansikt
     (Eivind Buene Allsang LBK 2012)
  • stå ansikt til ansikt med håndflatene mot hverandre
     (Helene Olafsen En om dagen 44 2022)
2 
overført
 konfrontert med
  • stå ansikt til ansikt med døden
like/rett opp i ansiktet på noen
like til noen
; direkte i noens påsyn eller nærvær
  • lyve noen rett opp i ansiktet
  • [han] foretrak at være kynisk grov like op i ens ansigt
     (Peter Egge Inde i Fjordene 76 1920)
  • og det våger du å si din mor like opp i ansiktet!
     (Jens Bjørneboe Den onde hyrde 150 1960)
skjære ansikt(er)
gjøre grimaser
  • hun maatte skjære ansigter for ikke at græde højt
     (Amalie Skram Samlede Værker II 333)
  • sorenskriveren skar ansigt
     (Kristian Elster d.y. Av Skyggernes Slegt 131 1919)
falle på sitt ansikt
bibelspråk, som tegn på fullstendig underkastelse
slag i ansiktet
overført
 (overraskende og) svært skuffende, ubehagelig hendelse eller melding
  • bystyrevedtaket om et høybygg var et slag i ansiktet på lokalsamfunnet, som ønsket småhus
kaste noen noe i ansiktet
litterært
 hensynsløst bebreide noen noe
vise ansikt
vise hva man er eller står for
; markere seg
  • Dom Juan [lar] Sganarelle gjerne slippe litt til med sine meninger, han oppmuntrer ham til å vise ansikt
     (Anne-Lisa Amadou Tartuffes ansikt 73 1970)
vise sitt sanne ansikt
røpe den karakteren, de synsmåtene man egentlig har (i motsetning til den fasaden man vanligvis anlegger)
 | jf. sann
  • sjelden har jeg i vårt såkalte demokrati sett makten vise sitt sanne ansikt mer utilslørt
     (Ebba Haslund Kvinner, fins de? 107 1980)
  • det virket nesten som om hun bar maske, ikke hadde vist ham sitt sanne ansikt
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
i sitt ansikts sved
se svette
bli lang i ansiktet
bli (sterkt) skuffet eller overrasket
 | jf. maske
til man er blå i ansiktet
se blå
gi noe et ansikt
stå frem som representant, talsperson for noe som gjelder mange
  • flere utsatte menn ga mannlige overgrepsofre et ansikt da de fortalte sine historier for en fullsatt sal
     (bt.no (Bergens Tidende) 19.11.2013)
  • jeg ville fortelle min egen historie. Jeg tror at en ærlig og åpen historie kan gi kreft et ansikt utad
     (Ringerikes Blad 24.12.2013/4)
1.1 
i uttrykk hvor ansiktet representerer status, ære
UTTRYKK
miste/tape ansikt
 (etter engelsk lose face, fra kinesisk)
miste verdighet, prestisje
redde/bevare ansikt
 (etter engelsk save face, fra kinesisk)
redde verdighet, prestisje
  • i et desperat forsøk på å redde ansikt, får Støre flere av kvinnene på Statsminsterens kontor til å ringe VG for å fortelle hvilken fantastisk sjef Stoltenberg er
     (Elisabeth Skarsbø Moen Jens Stoltenberg LBK 2002)
1.2 
ansikts fremtoning eller uttrykk
SITAT
  • jeg kunne se ansiktet mitt fra tre forskjellige vinkler. Jeg hadde ansikter jeg ikke ante at jeg hadde
     (Linn Ullmann Jente, 1983 124 2021)
1.3 
overført
 utseende
; fysiognomi
SITATER
  • dette nye trekk i oldtidskulturens ansikt
     (A.W. Brøgger Det norske folk i oldtiden 210 1925)
  • landskapet hadde faat en strek tversover ansigtet – en lynlagt bygdevei
     (Bernhard Folkestad Blaa hjul 21 1923)
  • vi skrev april. Og igjen forandret landskapet ansikt
     (Roy Jacobsen og Anneliese Pitz Mannen som elsket Sibir 53 2019)
2 
metonymisk
 person
 | jf. fjes, tryne
EKSEMPEL
  • både nye og kjente ansikter
SITAT
  • han [blir] passet opp av et lite blekt ansikt som hvisker noen ord til ham før det iler rundt et hjørne
     (Karsten Alnæs Trollbyen LBK 1992)