Det Norske Akademis Ordbok

snitte

Likt stavede oppslagsord
snitte 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsnittet, snittet, snitting
preteritum
snittet
perfektum partisipp
snittet
verbalsubstantiv
snitting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sni`t:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nedertysk snitten eller til snitt
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
skjære (raskt) (i) med et skarpt redskap, så det fremkommer et skarpt skår eller riss, en skarp flenge
; kutte
1.1 
skjære opp i skiver, strimler
; kutte
1.2 
refleksivt
 (ved et uhell) skjære seg
1.3 
skave, skrape av
; telgje
1.4 
landmåling
 foreta et snitt
2 
skjære (ut) (ornamenter e.l. i tre)
; karve
2.1 
skjære til, lage (ved bruk av kniv e.l.)
3 
muntlig
 stryke tett (forbi)
; sneie
4 
refleksivt
5 
dialektalt
 gjøre et snitt
skjære (raskt) (i) med et skarpt redskap, så det fremkommer et skarpt skår eller riss, en skarp flenge
; kutte
SITATER
  • refleksivt
     
    hvilken vellyst at snitte sig. (skærer halsen over)
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 188)
     | parentesen er en sceneanvisning
  • [hun] slap et spegelaar, hun sad paa peiskrakken og snittede i
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 126 1879)
  • med resultatobjekt
     
    snitte hull
     (Otto Sverdrup Nyt Land II 165 1903)
  • jeg har riktignok ikke snittet i en menneskekropp med skalpell på noen år, men jeg er kirurg
     (Øystein Lønn Ifølge Sofia LBK 2001)
UTTRYKK
snitte opp
åpne med kniv e.l.
  • han snittet [fisken] op
     (Johan Bojer Samlede verker IV 133)
  • hun snittet opp jakka, tok ut skulderputene, sydde den sammen
     (Tore Renberg Kompani Orheim LBK 2005)
1.1 
skjære opp i skiver, strimler
; kutte
SITAT
  • Åse kutter grønnsaker, fort og hardt snitter hun agurk, tomat, paprika
     (Tonje Røed Ferie LBK 1999)
UTTRYKK
snitte opp
skjære opp i skiver, strimler
  • med resultatangivelse
     
    hun [hadde] snittet op et stort fat [med rabarbra]
     (Sigrid Undset Samlede romaner og fortællinger fra nutiden III 150)
  • hun snittet kålen opp i fine strimler og laget surkål
     (Kjersti Ericsson Far og mor LBK 1998)
1.2 
refleksivt
 
snitte seg
 (ved et uhell) skjære seg
SITAT
  • [han] snittet seg i fingeren med den skitne operasjonskniven
     (Henning A. Lien Louis Pasteur 134 1972)
1.3 
skave, skrape av
; telgje
EKSEMPEL
  • snitte barken av et tre
1.4 
landmåling
 foreta et snitt
skjære (ut) (ornamenter e.l. i tre)
; karve
SITATER
  • i løn og alm han snitter med sikker, kunsterfaren kniv
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 112)
  • så vil jeg snitte, til knap på gavlen, en havfrue, skabt som en fisk fra navlen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 92)
  • [signekjerringen] snitted ud [kjeppen] med mangeslags tegn og streger
     (Ragnhild Jølsen Samlede skrifter II 274)
  • lage bøker ved hjelp av snittede stempler, blytyper og presse
     (Wilhelm Munthe Boknåm 23 1943)
2.1 
skjære til, lage (ved bruk av kniv e.l.)
SITAT
  • af granepinde snitted jeg en fuglefælde
     (Henrik Ibsen Digte 15 1875)
muntlig
 stryke tett (forbi)
; sneie
SITAT
  • jeg snitta en gang en buss da jeg stakk hue ut i Sannergata da jeg ventet på grønn mann
     (Stig Aasvik Indre anliggender LBK 2012)
refleksivt
UTTRYKK
snitte seg til
dialektalt
 se sitt snitt til
; gripe anledningen til
  • han forstod at snitte sig til [å få høy i hus], naar veiret var slik
     (Olaf Benneche Den dyre muld 93 1926)
dialektalt
 gjøre et snitt
SITAT
  • [jeg] bråstanset, snittet, foretok de mest uventede rundkast
     (Johan Borgen Mitt hundeliv 10 1971)