Det Norske Akademis Ordbok

grimase

grimase 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; grimasen, grimaser
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
grimasen
ubestemt form flertall
grimaser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[grima:´sə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk grimace
BETYDNING OG BRUK
fordreining av ansiktstrekkene (som uttrykk for ubehag, vemmelse e.l., eller som spott, spøk)
; forvrengt ansiktsuttrykk
EKSEMPLER
  • gjøre grimaser
  • en grotesk grimase
SITATER
  • [hun] gjorde alskens ansigter og grimacer over til os to andre for at faa os til at le
     (Jonas Lie Den Fremsynte 47 1873)
  • med en grimase gjorde hun munden liten og drog læbene tæt sammen
     (Nini Roll Anker Huset i Søgaten 42 1923)
  • fy faen, sier [hun] og vrenger leppene i en forferdelig grimase
     (Terje Larsen Forestillingen 200 2001)
  • ansiktet hans hadde stivnet i en underlig grimase
     (Gaute Heivoll Før jeg brenner ned 81 2010)
  • fjeset dro seg i en smertefull grimase
     (Eystein Hanssen Kokong 237 2021)
UTTRYKK
skjære grimaser
 | skjære en grimase
fordreie ansiktstrekkene (som uttrykk for ubehag, vemmelse e.l., eller som spott, spøk)
 | jf. skjære
  • hendes ansigt skjærer grimaser mot dig av lutter spørresyke
     (Johan Bojer Samlede verker III 195)
  • jeg skjærer grimaser av avsky og vemmelse
     (Knut Faldbakken Glahn 120 1985)
  • han understreket sin egen oppfatning ved å skjære en grimase og riste tvilende på hodet
     (Kjell Ola Dahl En liten gyllen ring 98 2000)
  • Laading skar en grimase da han gjorde opp for måltidet, som med både champagne og røkelaks kom på en pen sum
     (Erlend O. Nødtvedt Mordet på Henrik Ibsen 180 2021)
  • [han] forsyner seg [med rabarbra] og skjærer en grimase av den sure smaken
     (Iben Akerlie Sommeren alt skjedde 78 2022)