Det Norske Akademis Ordbok

guano

guano 
substantiv
BØYNINGen; guanoen, guanoer
UTTALE[gua:´no]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
via spansk guano, fra quechua huano 'dyreekskrement; gjødsel'
BETYDNING OG BRUK
1 
(gjødsel av) fugleekskrementer
; fugleguano
SITATER
  • overalt vasset man i guano, fjell av stinkende pingvinekskrementer
     (Marianne Fastvold Feid og pyntet LBK 2003)
  • guano var supermat for åkeren, proppfull som guanoen er av nitrogen, fosfor og kalium – alt sammen viktige plantenæringsstoffer
     (Anne Sverdrup-Thygeson På naturens skuldre 125 2020)
  • guano inneholder fosfat og nitrogen samt beinrester av døde fugler og matrester
     (Arnodd Håpnes Dyrespor 180 2021)
2 
særlig om norske forhold
 gjødsel av tørket fiske- eller hvalavfall
; fiskeguano
; hvalguano
SITATER
  • overført
     
    «Det var saamæn værre end sludder, det var den rene guano,» lo konsulen vittigt
     (Jonas Lie Samlede Digterverker X 253)
  • jeg, som er agronom og har studeret guano og klidsørpe fra jeg var fire og tyve aar
     (Knut Hamsun Mysterier 68 1892)
     | jf. klisørpe
  • det luktet guano og klippfisk av pakkhusene
     (Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
  • de fikk nåler og begynte å træ hau og bunte rygger og hengte dem på hjellen, det skulle bli guano
     (Roy Jacobsen De usynlige 209 2013)