krysse verb BØYNINGkrysset, krysset, kryssing preteritum krysset perfektum partisipp krysset verbalsubstantiv kryssing UTTALE[kry`s:ə] ETYMOLOGI til kryss; jf. tysk krösen BETYDNING OG BRUK bøkkerfag lage kryss i tønne EKSEMPEL krysse ut for tønnebunnen
