Det Norske Akademis Ordbok

kam

kam 
substantiv
Informasjon
MODERAT BOKMÅLen; kammen, kammer
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
kammen
ubestemt form flertall
kammer
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kam:]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
av norrønt kambr
BETYDNING OG BRUK
INNHOLDSFORTEGNELSE
1 
redskap med tenner til å gre hår, rense ull e.l. med
1.1 
redskap, maskindel, e.l. med hakker eller tenner til å fastholde eller gripe inn i noe
; oppstående, fremspringende kant (på tømmer, bjelke, aksel e.l.)
2 
skjær på nøkkel
; nøkkelskjegg
3 
anatomi
 langsløpende forhøyning på en knokkel
3.1 
matlagning
 midterste del av ryggen på slaktedyr
4 
hos fugl, især hønsefugl
 takket, rød kjøttlapp på hodet
; hanekam
4.1 
sjelden
 rad av oppstående, strittende fjær på toppen av fuglehode
5 
ofte som annet ledd i sammensetninger
 øverste kant, rygg
; høyderygg
1 
redskap med tenner til å gre hår, rense ull e.l. med
EKSEMPLER
  • bruke kam og børste
  • han gikk alltid med en kam i lommen
SITATER
  • [vi to passer sammen] som benet og brogen, som håret og kammen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 69)
  • kæm alle med den samme kam
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 208)
  • han dro opp kammen sin og begynte å gre seg
     (Unni Lindell Slangebæreren LBK 1996)
UTTRYKK
skjære alle over én/samme kam
overført
 behandle, vurdere, bedømme alle på samme (negative) måte
 | jf. skjære, hårskjærer
  • [han] skjærer alle lærere over samme kam
     (Dagbladet 1933/260/6/1)
  • – Men svar nå – mener du at alt sammen er humbug? – Det ville naturligvis ikke være særlig passende for en ekte filosof å skjære alt over én kam
     (Jostein Gaarder Sofies verden LBK 1991)
få kam til håret
komme ut for en som holder kustus
; få en myndig ektefelle
over bred kam
generelt
; i alminnelighet
; på mange punkter
  • partiledelsen … ga signal til terror i stor stil for å «likvidere» opposisjonen over bred kam
     (Hans Fredrik Dahl Quisling (2012) 56)
1.1 
redskap, maskindel, e.l. med hakker eller tenner til å fastholde eller gripe inn i noe
; oppstående, fremspringende kant (på tømmer, bjelke, aksel e.l.)
SITAT
  • der stod [høyriven] rød og blå, en umåtelig kam
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 85 1917)
2 
skjær på nøkkel
; nøkkelskjegg
 | jf. nøklekam
3 
anatomi
 langsløpende forhøyning på en knokkel
 | jf. hoftekam
3.1 
matlagning
 midterste del av ryggen på slaktedyr
 | jf. oksekam, svinekam
4 
hos fugl, især hønsefugl
 takket, rød kjøttlapp på hodet
; hanekam
SITATER
  • man pleier alltid å skjære kammen av kamphanene
     (Per Imerslund Hestene står salet 136 1936)
  • et hønsehode med rødt nebb og kam
     (Vigdis Hjorth Tredve dager i Sandefjord LBK 2011)
  • hanen spankulerer en runde før den bråstopper og skakker på hodet så kammen faller ned over det ene øyet
     (Tove Nilsen Kreta-døgn 107 2003)
UTTRYKK
bli het/rød i kammen
bli het, rød i hodet, ansiktet av sinne, anstrengelse eller skamfullhet
reise kammen
litterært
 gjøre seg stridbar, krigersk
4.1 
sjelden
 rad av oppstående, strittende fjær på toppen av fuglehode
 | jf. fuglekonge
SITAT
  • den store stygge fugl [hauken] med kammen fladt på panden strøgen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 35)
5 
ofte som annet ledd i sammensetninger
 øverste kant, rygg
; høyderygg
 | jf. bakkekam, bergkam, fjellkam, bølgekam
SITATER
  • naar solskiven stiger lidt saa den staar der midt over skaret i kammen
     (Jørgen Moe Samlede Skrifter I 61)
  • [jøkelens] øverste brede kam
     (Nicolai Ramm Østgaard Fra Skov og Fjeld 99 1858)
  • på sine steder [i ørkenen] er sandet føget sammen i skarpe kamme ligesom sneen hos os
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 297)
  • bølgens kam
     (J.S. Welhaven Samlede Digterverker III 56)
  • kammen af en svær sjø
     (Jonas Lie Rutland 64 1880)
  • klokken er blitt tyve over seks og solens bane faller brattere over åsens fiolette kam
     (Knut Faldbakken Ormens år LBK 1993)