smerte
verb
MODERAT BOKMÅLsmertet, smertet, smerting 
preteritum
smertet
perfektum partisipp
smertet
verbalsubstantiv
smerting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[smæ`rtə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
1
gjøre fysisk vondt
; verke
SITATER
-
i foden smertede det endnu heftigere
-
lårsårene smertet der man hadde hentet hud(Karsten Alnæs Bakenfor alle farger LBK 2008)
2
gjøre (noen) vondt
; la (noen) føle sjelelig lidelse, smerte
EKSEMPEL
-
det smertet ham å høre om nederlaget
SITAT
-
det smertet ham fortsatt å tenke at han ikke hadde klart å bringe samlivet med Dagny Smith-Torgersen … frem til fullkommenhet
2.1
i passiv, sjelden
smertes
føle smertelig lengsel
SITAT
-
[jeg] smertes efter hende