Det Norske Akademis Ordbok

"i spissen for"

68 treff

  • lederhund

    substantiv førerhund, trekkhund som går i spissen for (og leder) spannet sitt ...
  • dragsimle

    substantiv simle som går i spissen for en reinflokk ...
  • brudehane

    substantiv hanefigur som ble båret på en utstaset stang i spissen for brudetoget (som fruktbarhetssymbol) jf. værhane ...
  • hushovmester

    substantiv mann som i et herskapelig hus står i spissen for tjenerskapet og har overoppsyn med husholdningen jf. husfogd, majordomus ...
  • lederein

    substantiv rein som går i spissen for (og leder) sin flokk ...
  • røverbande

    substantiv bande av røvere ...
  • generalkommando

    substantiv general med stab som står i spissen for et lands eller et større distrikts hærvesen jf. distriktskommando ...
  • revansjelysten

    adjektiv lysten på revansj jf. revansjelyst ...
  • forskningstokt

    substantiv tokt, sjøferd med formål å bedrive forskning ...
  • fjellørken

    substantiv øde fjellstrekning ...
  • kvinnfolksal

    substantiv kvinnesal ...
  • pøbelhøvding

    substantiv politiker som stiller seg i spissen for den store masse av befolkningen, som søker å komme til makten ved pøbelens hjelp jf. demagog, populist ...
  • setningsknute

    substantiv setningsforbindelse med et ledd fra en etterstilt leddsetning stilt i spissen for den overordnede setningen foran ...
  • lucia

    substantiv hvitkledd person (særlig jente) med lyskrans på hodet som går i spissen for opptog på luciadagen, luciafeiring ...
  • landsforrædersk

    adjektiv som innebærer eller kjennetegnes av forræderi mot eget land jf. landsforræderi ...
  • stattholderi

    substantiv styring av et land eller en provins slik den utøves av stattholderen (en embetsmann som på fyrstens vegne står i spissen for et lands eller en provins’ styre)...
  • skyggeøkonomi

    substantiv økonomi, økonomisk virksomhet som foregår utenfor myndighetenes kontroll ...
  • kronprinsregent

    substantiv regjerende kronprins (under en konges sykdom eller fravær fra riket) ...
  • bannerfører

    substantiv fanebærer, jf. merkesmann, person som står i spissen for, leder et parti, en organisasjon, en (åndelig) bevegelse e.l. ...
  • frontfigur

    substantiv person som står i spissen for noe jf. front og figur ...
  • arbeidsstokk

    substantiv samlet antall arbeidere som brukes til et bestemt arbeid, i en fabrikk e.l. ...
  • oppbevaringsinstitusjon

    substantiv institusjon som mangler det faglige innhold den forventes å skulle ha (og som dermed sees på som ren oppbevaring av mennesker) ...
  • utviklingsoptimist

    substantiv person som har et optimistisk syn på utviklingen, som mener at alt utvikler seg til det bedre ...
  • nedrighet

    substantiv det å være nedrig, sjofel, nedrig, sjofel handling ...
  • toppfigur

    substantiv figur, ornament i form av en figur på toppen av noe (f.eks. av en oppsats), ledende person ...
  • bedriftsledelse

    substantiv det å lede en bedrift, person(er) som leder en bedrift jf. ledelse ...
  • forsvarsstyrke

    substantiv (hær)styrke som brukes til forsvar ...
  • hoffstat

    substantiv funksjonærer og tjenerskap som er knyttet til et hoff, følge av oppvartende (og underholdte) personer, beundrere e.l. jf. hoff ...
  • oppvigler

    substantiv person som egger til opprør ...
  • parademarsj

    substantiv høytidelig marsj (med særegen benføring) ved parade jf. hanemarsj ...
  • mødrehjem

    substantiv hjem hvor gravide og mødre (med nyfødte barn), som er i en vanskelig livssituasjon, kan bo for en kortere periode ...
  • nordetter

    preposisjon, adverb langs eller gjennom i nordlig retning, i retning mot nord ...
  • stattholder

    substantiv embetsmann som på fyrstens vegne står i spissen for et lands eller en provins’ styre jf. guvernør, visekonge ...
  • ballsal

    substantiv sal til å holde ball i eller hvor det holdes ball ...
  • ledelse

    substantiv det å lede, styre, stå i spissen for, personer som leder, står i spissen for et foretak, en organisasjon e.l. det å lede, ligge foran konkurrenten(e) (i l&osla...
  • bestyre

    verb stå i spissen for og lede (en virksomhet, en forretning e.l., ofte i eierens sted) ...
  • bles

    substantiv lys (hvit) flekk eller stripe nedover pannen eller forhodet på dyr, hest med bles, sår, blink ...
  • forestå

    verb stå i spissen for, være i vente ...
  • landshøvding

    substantiv person som på landsherrens vegne styrer en landsdel (som stattholder e.l.), person som står i spissen for et len tilsvarer norsk fylkesmann ...
  • bolsjevisme

    substantiv bolsjevikisk samfunnsteori og samfunnsorganisasjon, som bl.a. tror på at en sterk elite skulle stå i spissen for en revolusjonær samfunnsomveltning, til forskjell f...
  • spiss

    substantiv skarp, kvass, stikkende ende (av nål, kniv eller annet redskap), punkt hvor to grener av en kurve støter sammen og har en felles tangent, (smal, avsmalnende) forreste, yt...
  • aksjeselskap

    substantiv økonomisk foretak hvor kapitalen er fordelt på andeler, og hvor eierne (aksjonærene) er ansvarlige for det beløp de har skutt inn (men ikke for forpliktelser...
  • lobby

    substantiv (for)hall i Parlamentet, hvor representantene kan møte sine velgere og diskutere med dem, inngangshall, forrom, korridor i større bygning gruppe av personer, særli...
  • avantgarde

    substantiv troppeavdeling som under fremrykning opererer foran hovedstyrken, til forskjell fra arrieregarde, gruppe av mennesker, især kunstnere, som går i spissen for en ny retning...
  • unplugged

    adjektiv akustisk, uten hjelp av elektroniske og/eller andre moderne hjelpemidler, frigjort fra vante rammer ...
  • opponent

    substantiv person som opponerer mot noe, motstander i konkurranse, person som under doktordisputas uttaler seg om og kritiserer doktorandens avhandling ...
  • plastikk

    substantiv (den) kunst å fremstille figurer av bløt masse (som leire, voks), billedhuggerkunst evne til, ferdighet i å føre, bevege kroppen på en harmonisk, sikke...
  • husbond

    substantiv bonde, gårdeier i forholdet til sine tjenestefolk og husmenn, forstander for en handelsstue, som var ansvarlig for forretningen og ledet den felles husholdningen mannlig ektefel...
  • prefektur

    substantiv embete, stilling for en romersk prefekt, dvs. keiserrikets høyeste embetsmann, by i Italia styrt av embetsmann sendt fra Roma, en(hver) av Romerrikets fire hoveddeler en prefek...
  • herold

    substantiv hoffembetsmann som tjener som offisiell budbringer, leder turneringer, kontrollerer deltagernes rett til å være med og har særlig kjennskap til våpenskjold, pe...
  • anføre

    verb være fører for, dirigere nevne, oppføre bokføre, gjengi jf. anførsel ...
  • mannlig

    adjektiv som er av eller er knyttet til hankjønn, motsatt kvinnelig; jf. maskulin, mandig, mannlig rim ...
  • sysselmann

    substantiv kongelig tjenestemann som (fra kong Sverres tid) hadde den øverste forvaltningsmyndighet, straffemyndighet og tilsynsmyndighet i et syssel, embetsmann som står i spissen...
  • angripe

    verb ta av, forbruke av (noe som bør være urørt), begynne kamp mot, motsatt forsvare, rette beskyldninger eller (voldsom) kritikk mot, møte (problem, utfordri...
  • styrelse

    substantiv det å lede, styre, administrasjon, forvaltning (guddommelig, overnaturlig) ledelse, tilretteleggelse av (menneske)liv, utvikling e.l. (etter en skjult, høyere plan eller ...
  • brodd

    substantiv pigg, sett med pigger til å ha under fottøy på glatt føre, istapp, stikk (kort eller langt) rørformet vedheng på bakkroppen hos insekthunn, bruk...
  • fjær

    substantiv hornet overhudsorgan hos fugl, fjær når den ikke lenger sitter på en fuglekropp, brukt som nytte- eller pyntegjenstand, jf. fjærdyne, dekke, samling av fj&ae...
  • stille

    verb anbringe, plassere (stående), la ta plass (stående), sette i et bestemt forhold eller situasjon, (etter pålegg eller avtale) skaffe til veie, sette opp, bestemme (p&...
  • flokk

    substantiv (større) samling av dyr eller mennesker, massen, de nærmeste, folk, særlig krigsfolk, som har sluttet seg sammen om et felles (politisk) formål som de s&oslas...
  • lede

    verb føre (ved å styre noens gang, særlig ved å holde i hånden), føre, styre (noens hånd, fot e.l.), vise vei for la (noe som beveger seg) f&ari...
  • åndelig

    adjektiv som hører, er knyttet til, gjelder bevissthetslivet, det indre liv, som ikke har fysisk form, som fremstår, oppfører seg (overfor noen) slik som en person av det s...
  • styre

    verb få (transportmiddel, redskap) til å gå, bevege seg i en viss retning (og med en viss, kontrollert fart), jf. føre, få til å fungere på en b...
  • levende

    adjektiv som lever, realisert i virkeligheten, her og nå (og ikke etterlignet eller gjengitt), motsatt død, livaktig, som er personlig preget, og som gjør et personlig (og...
  • føre

    verb få til å bevege seg (i en bestemt retning), få til å strekke seg, til å gå (til et bestemt sted), gi adgang, fremkomstmulighet (til et bestemt st...
  • åpne

    verb bevege (noe) fra en stilling hvor det danner et lukke, til en stilling som gjør passasje, tilgjengelighet mulig, jf. åpen, fjerne dekke, stengsel på, over åp...
  • vill

    adjektiv som fører i ukjent (og farlig) retning, som ikke kan finne ut av, er i villrede om (noe) som lever fritt i naturen, som vokser fritt i naturen, forvillet, som lever i en naturt...
  • for

    preposisjon, adverb, konjunksjon foran, i forhold til, i forhold til, i en grad som overstiger det normale, passende eller rimelige jf. ti og fordi ...
  • stå

    verb holde kroppen i rett oppreist stilling, vanligvis mens vekten hviler på føttene, stå og være opptatt med, utføre noe, renne, kjøre, la seg gli (...

Viser treff 1 til 68 av 68 totalt