Det Norske Akademis Ordbok

avantgarde

avantgarde 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; avantgarden, avantgarder
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
avantgarden
ubestemt form flertall
avantgarder
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ava´ntgar-də]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra fransk avantgarde, grunnbetydning 'fortropp'; sammensatt av avant og garde, grunnbetydning 'bevoktning; forvaring, varetekt, tilsyn; vaktmannskap; garde'; jf. garde
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 troppeavdeling som under fremrykning opererer foran hovedstyrken
 | til forskjell fra arrieregarde
SITATER
  • Henrik Wergeland Samlede Skrifter IV,4 238
  • troppene [ble] møtt av guardiaen som under ropet «Viva Espana!», «Arriba Espana!» sluttet seg til avantgarden
     (Per Imerslund Videre i passgang 118 1944)
gruppe av mennesker, især kunstnere, som går i spissen for en ny retning
; fortropp
SITATER
  • og velger man et bilde på utstilling, da velger man gjerne avantgarde som står til møblene ellers!
     (Stein Mehren Kunstens vilkår og den nye puritanismen 40 1974)
  • medlemmer av en avantgarde, en åndelig fortropp som skulle legge grunnen til fremtidssamfunnet
     (Jørgen Haugan Henrik Ibsens metode 82 1977)
  • eksperimentell litteratur, dristig avantgarde
     (Tom Lotherington Den tredje tjeneren 192 1985)
  • Wienerkretsen og de engelske dagligspråksfilosofene definerte seg som avantgarde i en filosofisk revolusjon
     (Knut Olav Åmås Ludwig Wittgenstein LBK 2000)
  • avantgardens umulige posisjon mellom kunstens og kassens krav: Jo mer Munch var avhengig av markedet, desto viktigere var det for ham å distansere seg fra det samme markedet for å selge til publikum den kunsten de ikke ville ha
     (Ivo de Figueiredo Stormen I 286 2023)