Det Norske Akademis Ordbok

stattholderi

stattholderi 
substantiv
Informasjon
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av stattholder med suffikset -eri
BETYDNING OG BRUK
i bestemt form
 styring av et land eller en provins slik den utøves av stattholderen (en embetsmann som på fyrstens vegne står i spissen for et lands eller en provins’ styre)
SITAT
  • stadtholderiet har blandet seg opp i dette … uten at jeg har beskjed!
     (Jens Bjørneboe Semmelweis 79 1968)