bles
substantiv
MODERAT BOKMÅLet; bleset, bles eller bleser 
genus
nøytrum
ubestemt artikkel
et
bestemt form entall
bleset
ubestemt form flertall
bles eller bleser
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bles:]
ETYMOLOGI
fellesgermansk; jf. dansk blis, svensk bläs, tysk Bläs, engelsk blaze; av en urgermansk rot bles 'være hvit, lyse';
beslektet med bluss
BETYDNING OG BRUK
1
lys (hvit) flekk eller stripe nedover pannen eller forhodet
på dyr
SITATER
-
det hvite blisset er synlig på lang avstand, der [politihesten] Castor kommer i spissen for 17.mai-toget(Aftenposten Aften 18.05.1990/10)
-
hesten … var en femten år gammel brunsvart døl med hvitt bles og hvite sokker(Per Petterson Ut og stjæle hester LBK 2003)
-
de to brune og hvite border colliene er svært like, bortsett fra blisset i pannen(Laagendalsposten 04.06.2015/25)
3
spøkefullt, overført
sår
SITAT
-
atpaa gav han den Prinz af Hess et høirødt bless