Det Norske Akademis Ordbok

parademarsj

parademarsj 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
militærvesen
 høytidelig marsj (med særegen benføring) ved parade
 | jf. hanemarsj
SITATER
  • spøkefullt
     
    hans dans var en blanding av parademarsj og skøiteløp
     (A-magasinet 07.06.1928/3)
  • manøvren ble avsluttet med parademarsj opp selveste Karl Johan med Kronprinsen i spissen for sitt kompani
     (Jo Benkow Olav – menneske og monark 214 1991)
  • overført
     
    der er sjelelig ynde i den ledige slentrende vuggende gang, åndelig tørrhet i den stramme korrekte stivbente parademarsj
     (Samtiden 1932/630 Ragnar Vogt)
  • overført
     
    Østergade, hvor mellem klokken fire og fem de samme mennesker, mest kunstnere, vandret op og ned i stilfull parademarsj, som vi gjorde mellem to og tre på vårt Carl Johan
     (Nils Collett Vogt Fra gutt til mann 236 1932)