landshøvding
substantiv
MODERAT BOKMÅLen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
annet ledd høvding
BETYDNING OG BRUK
1
om eldre forhold
person som på landsherrens vegne styrer en landsdel (som stattholder e.l.)
SITATER
-
så førte de Jesus fra Kaifas til landshøvdingens [Pontius Pilatus’] borg(Joh 18,28)
-
den tiden var Augustus keiser i Rom, men hans underkonge i Jødeland het Herodes, og Cyrinus var landshøvding i Syria| jf. Luk 2,2
2
i Sverige
person som står i spissen for et len
| tilsvarer norsk fylkesmann
SITATER
-
opløpet omfattet syv tinglag som hadde holdt et hemmelig møte – muligens opviglet av den danske regjeringen – og resulterte i en skrivelse fra Karl X Gustaf til landshøvdingen av 10. april 1655
-
det [begynte] å gå rykte om at grev Lewenhaupt skulde gå ut av regjeringen og erstattes med den storsvenske landshøvding, grev Douglas(Samtiden 1930/613 Arne Rygh)