plastikk
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; plastikken 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
plastikken
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[plasti´k:]
ETYMOLOGI
via fransk plastique, fra gresk plastike tekhne 'kunsten å forme', avledet av plassein 'forme, danne'; samme ord som plastikk
BETYDNING OG BRUK
1
kunst
(den) kunst å fremstille figurer av bløt masse (som leire,
voks)
1.1
billedhuggerkunst
; skulptur
| til forskjell fra maleri
SITATER
-
poesi, malerie, plastik og musik
-
i Firenze går plastikken i spissen for utviklingen, malerkunsten følger etter
2
estetikk
evne til, ferdighet i å føre, bevege kroppen på en harmonisk,
sikker og utvungen måte
SITATER
-
den dramatiske plastik
-
[sangerinnen har] et meget indtagende sceneydre, god plastik(Morgenbladet 1928/179/5/1)
-
alt har De faat til foræring i en smuk stemme, et smukt ydre, en glimrende plastik
-
han hadde en kroppsbygning og en plastikk med en så perfekt timing at selv de mest kompliserte trinn og bevegelser virket latterlig enkle
3
sjelden
litterær fremstillingskunst
; fremstilling som lar de skildrede personer eller gjenstander
tre tydelig frem
SITAT
-
du [Asbjørnsen] vil see at min stræben [i diktet «Blomster-Ole»] har været efter formreenhed og plastik(Fra det nationale gjennembruds tid. Breve fra Jørgen Moe til P. Chr. Asbjørnsen og andre 161 (1838) Jørgen Moe)
4
medisin, i sammensetninger
kirurgisk inngrep for gjenvinning av funksjon eller utseende
| jf. autoplastikk, rhinoplastikk