oppvigler
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; oppvigleren, oppviglere 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
oppvigleren
ubestemt form flertall
oppviglere
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
urostifter
; demagog
SITATER
-
han er en opvigler og en urostifter
-
paven og keiseren [gikk] for en gangs skyld sammen i kampen mot oppvigleren [Arnold fra Brescia]
-
starter vi med synet på henne [dvs. Anna Rogstad] som oppvigler og opprører, var det et stigma som i første rekke mannlige lærere ga henne fordi hun gikk i spissen for beslutningen om å bryte med Norges lærerforening(Willy Aagre Anna Rogstad 157 2024)