Det Norske Akademis Ordbok

opponent

opponent 
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; opponenten, opponenter
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
opponenten
ubestemt form flertall
opponenter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[åpone´nt]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin opponens (genitiv opponentis), presens partisipp av opponere, se opponere
BETYDNING OG BRUK
1 
person som opponerer mot noe
; meningsmotstander
SITATER
  • [Chr. Lofthus var] en høirøstet opponent imod det uvæsen, som gik isvang
     (Henrik Wergeland Samlede Skrifter VIII 186)
  • de skarpeste opponenter og mest nøieregnende kritikere
     (Norges historie fremstillet for det norske folk VI,1b 363 1913)
  • at politiet i ny og ne slapp en lekkasje som kunne bedre inntrykket av arbeidet de gjorde – gjerne ved å forverre inntrykket av opponentene – syntes hun var ubehagelig, men stort sett forsvarlig
     (Sverre Knudsen De aller nærmeste LBK 2003)
2 
motstander i konkurranse
; konkurrent
SITAT
  • russerne med Lev Yashin i spissen for et lag med fysisk sterke spillere ville ventelig få sine hardeste opponenter i solide Jugoslavia
     (Terje Fjellbirkeland Fra Puskas til Pelé 25 1974)
3 
utdanning
 person som under doktordisputas uttaler seg om og kritiserer doktorandens avhandling
EKSEMPLER
  • opponent ex officio
     | offisielt utnevnt opponent; se ex officio
  • opponent ex auditorio
     | uoffisiell opponent som melder seg i løpet av disputasen; se ex auditorio
SITATER
  • med tre opponenter ex auditorio pluss de to ordinære varte seansen i stive fem timer
     (Philip Houm Kjærlighet og kamp 248 1986)
  • [jeg leverte doktoravhandlingen] personlig til direktør Thøger, slik at han raskt kunne se gjennom den før fakultetet satte ned en kommisjon og fant en verdig opponent
     (Lars Saabye Christensen Bernhard Hvals forsnakkelser LBK 2010)