svikt
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; svikten, svikter 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
svikten
ubestemt form flertall
svikter
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[svikt]
ETYMOLOGI
til svikte
BETYDNING OG BRUK
1
bøyning (under påkjenning)
; elastisk bøyelighet
EKSEMPLER
-
et stupebrett med god svikt
-
det er mer svikt i et hampetau enn i et ståltau
SITATER
-
skibøiens form og bue og hele skiens svikt [er] av stor betydning(Tidens Tegn 1927/287/13/2)
-
der er ikke den rigtige svigt mellem rigg og baat(Johan Bojer Samlede verker IV 42)
-
stå med sterk svikt i knærne
-
en flettet stol med stor svikt i ryggen(Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)
UTTRYKK
gi svikt
gi elastisk etter
; bøye seg elastisk
-
stolen gir god svikt
-
[trappen] gav svigt i hver en tillie
-
isen gav svigt under [«Fram»s] vegt
2
svakhet
; brist
| jf. menneskelig svikt
SITATER
-
det grunnlaget vi hittil har bygget på, har samme svikt som den detaljkronologi man har søkt å gjennemføre for stenalderens materiale
-
det kan … oppstå en hormonell svikt i eggstokkene(Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
2.1
nedgang
; forverring
EKSEMPLER
-
svikt i etterspørselen
-
svikt i tilgangen på råstoffer
SITATER
-
Hoovers budgetter viser en kolossal svigt(Morgenbladet 1930/377/1/2–4)
-
børsen idag: ustø tendens. Stigninger og svikt(Dagbladet 1938/182/11/1–2)
-
etter det tyske nederlaget ved Stalingrad ble det en drastisk svikt i rekrutteringen(Bernt Rougthvedt Med penn og pistol LBK 2010)
2.2
medisin
tilstand der et organ e.l. ikke fungerer som det skal
SITAT
-
den vanligste kognitive svikten er dårlig hukommelse(Geir Selbæk Demens 25 2023)| jf. kognitiv
3
sjelden
avvik
SITAT
-
nu gjælder det om ikke at gire saa meget som en svigt af kursen