Det Norske Akademis Ordbok

oppgi

oppgi 
verb
ETYMOLOGI
jf. norrønt uppgefa, tysk aufgeben
BETYDNING OG BRUK
1 
litterært
 gi slipp på
; la fare
; gi opp
EKSEMPEL
  • oppgi håpet
SITATER
  • jeg havde aldeles opgit at se vor gamle pige så lykkelig
     (Bjørnstjerne Bjørnson En hanske 12 1883)
  • han havde opgivet en formandsplads
     (Alexander L. Kielland Fortuna 27 1884)
  • jeg har opgit [barnetroen]
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 49 1886)
  • jeg skal opgive mine stolte tanker
     (Henrik Ibsen Samlede verker I 58)
  • ikke ved at opgi sit eget blir indvandrerne amerikanere
     (C.J. Hambro Taler 43 1931)
  • han opgav det
     (Knut Hamsun Men livet lever II 188 1933)
     | gav opp, gav seg
  • Aksel la lokket på pianoet og oppga seansen
     (Liv Køltzow Hvem har ditt ansikt? 104 1988)
  • han hadde hatt et eventyr, og [han kunne ikke] oppgi det
     (Dag Solstad «Ellevte roman, bok atten» 8 1992)
UTTRYKK
oppgi ånden
 (etter tysk den Geist aufgeben, etter latin reddere animam)
dø
  • [Jesus] bøide sitt hode og opgav sin ånd
     (Joh 19,30; 2011: utåndet)
1.1 
gi opp håpet om å kunne redde, forbedre e.l.
 | jf. oppgitt
SITATER
  • kort og godt, Rosmer, – jeg opgir dig ikke
     (Henrik Ibsen Rosmersholm 77 1886)
  • farmoren har oppgitt ham som uforbederlig
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
gi opplysning(er) om
; meddele
; angi
EKSEMPLER
  • oppgi sine inntekter til ligningsmyndighetene
  • oppgi navn og adresse
  • doktorforelesning over oppgitt emne
     | til forskjell fra selvvalgt
SITATER
  • [døpeseddelen] opgiver en eller anden særlig tømmerhandlertrakt som vedkommendes virkelige hjemstavn
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 264)
  • han [innrømmet] drapet øyeblikkelig. Men han oppga aldri noe motiv
     (Karin Fossum Jeg kan se i mørket LBK 2011)
  • hun oppga telefonnummer til to personer som hadde vært sammen med henne
     (Hans Olav Lahlum Katalysatormordet LBK 2012)
3 
overdra, overgi (i rettslige former)
EKSEMPEL
  • oppgi sitt bo til skifteretten
SITAT
  • [din far har] for en stun siden opgivet sit bo
     (Bjørnstjerne Bjørnson En fallit 114 1874)