Det Norske Akademis Ordbok

giopper

giopper 
substantiv
BØYNINGen; giopperen, gioppere
UTTALE[ji:`åpər]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
avledet av gi opp (jf. gi opp ballen) med suffikset -er
BETYDNING OG BRUK
muntlig, i ballspill
 person som gir opp (kaster opp) ball for den som slår
; pitcher