Det Norske Akademis Ordbok

"bryte med"

45 treff

  • formbundet

    adjektiv som er bundet av formen, låst fast i en form ...
  • navlebeskueri

    substantiv selvopptatthet ...
  • selvpålagt

    adjektiv som noen selv har pålagt seg ...
  • anelsesløs

    adjektiv intetanende ...
  • grappling

    substantiv kampsport(teknikk) hvor man med håndgrep, kraft og press skal forsøke å felle sin motstander eller få denne til å måtte gi seg ...
  • finito

    adverb slutt ...
  • progrock

    substantiv musikalsk sjanger med røtter i psykedelisk rock, inspirert av bl.a. klassisk musikk og preget av forseggjorte arrangementer og forsøk på å bryte med det trad...
  • reksjon

    substantiv det at et ord eller en ordgruppe (i en bestemt bøyningsform) styres av et annet ledd, særlig av verb eller preposisjon, utfylling til preposisjon ...
  • skyldbyrde

    substantiv tyngende skyld ...
  • ufordervelig

    adjektiv som ikke kan forderves, ødelegges ...
  • urbanisme

    substantiv (studium, undersøkelse av) fremvekst og utvikling av (moderne) storbyer ...
  • selvproletarisering

    substantiv det at en person (på den politiske venstresiden) selv velger å bryte med sin sosiale og utdannelsesmessige bakgrunn og slutter seg til arbeiderklassen ved å ta typis...
  • frispille

    verb bryte med program, retningslinjer e.l., jf. frispill, sende en pasning så en medspiller ved å (løpe og) motta den kommer seg fri fra oppdekning (og i scoringsposis...
  • heteronorm

    substantiv uuttalt (sosial) norm som innebærer at heterofili er den eneste seksuelle orienteringen å ta med i betraktning ...
  • relokalisere

    verb flytte ...
  • læstadianisme

    substantiv strengt luthersk, pietistisk vekkelsesbevegelse som uten å bryte med den offisielle kirke betrakter menigheten som eneste bindeledd mellom den enkelte og Gud, med makt til &arin...
  • oppvigler

    substantiv person som egger til opprør ...
  • endringsblindhet

    substantiv det at man ikke oppdager endringer (i naturen) fordi de skjer så gradvis, eller fordi det man bruker som sammenligningsgrunnlag, allerede har gjennomgått en del endringer ...
  • voluntaristisk

    adjektiv som gjelder, er preget av eller er uttrykk for voluntarisme ...
  • livsvane

    substantiv tilvant måte å leve på ...
  • eksil

    substantiv landflyktighet ...
  • kroning

    substantiv seremoni hvor en regent blir kronet, forhøyning, dekning av et brystvern med faskiner, jf. kroningsfaskin, øverste del brystvern, mur e.l. jf. glaciskroning ...
  • tvert

    substantiv bryte over tvert, på tvert, over en tvert ...
  • skalle

    verb rense for skall eller stilker, skrelle (løk) lag for lag, tilhugge (tømmerstokk) i enden flakvis miste hud jf. flasse ...
  • ættesamfunn

    substantiv samfunn fundert på og organisert rundt folks slektstilhørighet ofte til forskjell fra statssamfunn ...
  • konvensjon

    substantiv folkerettslig overenskomst, traktat, vedtatt eller alminnelig anerkjent retningslinje, regel ...
  • plump

    adjektiv uformelig stor og grovbygd, ubehøvlet og taktløs ...
  • brudd

    substantiv det å bryte eller brytes, det at en knokkel i kroppen brekker, del, flate som blir synlig når noe er brutt, sted hvor man bryter stein e.l. særlig i sammensetninger ...
  • frike

    verb miste kontrollen ...
  • beslutte

    verb (etter overveielse) treffe avgjørelse om, som vitner om at man er fast bestemt på noe, slutte (med) ...
  • moderne

    adjektiv som (kronologisk) tilhører den nyere tid, nåtiden eller en forholdsvis nærliggende tid, som tilhører det nyeste på sitt områdesom søker &...
  • fortid

    substantiv tid (i menneskehetens, Jordens historie) som ligger forut for den nærværende, fortid med tanke på hvordan den uttrykkes med setningsverbalets form, preteritum del av...
  • sjablong

    substantiv modell (ofte i form av plate med utskjæringer) til å male, tegne o.l. etter, noe som mangler (psykologisk) dybde, perspektiv rutinemessig, stereotyp utførelse av no...
  • utstøte

    verb skyve, puffe, støte ut, støte ut bakover av kanonløp (prosjektil som ikke er blitt skutt ut), vise bort, utelukke (fra fellesskap, samfunn) sende ut, plutselig s...
  • avholde

    verb holde tilbake (fra), som unnlater å ta stilling (i en sak, i stemmegivning), som nekter seg en sanselig, materiell nytelse holde av, la finne sted ...
  • prinsipp

    substantiv begynnelse, første grunn, opphav som alt eksisterende er utgått fra, og som det kan føres tilbake til, grunnforutsetning for all tenkning og handling, virkende kra...
  • flink

    adjektiv rask, dyktigvennlig, hjelpsom, imøtekommende mot andre, teknisk dyktig, god (men uten skapende evne eller personlig preg) ...
  • frihet

    substantiv det å være fri borger (med fulle sosiale og politiske rettigheter), det å være nasjonalt fri, nasjonalt selvstendig, det å være demokratisk, ha fri...
  • tradisjon

    substantiv fortelling, tekst, forestilling e.l. som overleveres, føres videre fra generasjon til generasjon, fortelling, beretning om historisk person, begivenhet, sted, forhold e.l. som ...
  • bryte

    verb brekke løs (noe), oppstykket gi (en rett linje, en flate, lysstråler, elektromagnetiske bølger) en (eller flere) ny(e) retning(er), slik at denne (disse) danner en...
  • hoppe

    verb spenne fra, ta sats, slik at kroppen løftes fra bakken, plutselig, uten overgang forlate et emne eller et spørsmål og gå over til noe annet jf. bykse, sprett...
  • finne

    verb oppdage (noe som har vært skjult, mistet e.l., enten ved leting eller tilfeldig), hente (frem), ved søking nå frem til, nå, komme (til eller fra noe) oppn&ari...
  • hvile

    verb være i hvile, innta uanstrengt, liggende stilling (under hvile) la få hvile, ro, rekreere seg ligge begravet (og uforstyrret), ha, være (midlertidig) stanset, ligge...
  • å

    subjunksjon; tradisjonelt: infinitivsmerke stilt umiddelbart foran infinitiv, ved to eller flere sideordnede infinitiver vanligvis stilt bare foran den første; også skilt fra infinitiv med et adverbialt uttrykk (...
  • med

    preposisjon, adverb henge med noen i tillegg til, medregnet stå på god fot med noen holde tritt med, kunne måle seg med, komme/stå/være på/i høyde med, bef...

Viser treff 1 til 45 av 45 totalt