grappling
substantiv
BØYNINGen 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[græ´pliŋ]
ETYMOLOGI
fra engelsk grappling, verbalsubstantiv til grapple 'bryte (med); huke seg fast i'
BETYDNING OG BRUK
kampsport(teknikk) hvor man med håndgrep, kraft og press
skal forsøke å felle sin motstander eller få denne til å måtte gi
seg
SITAT
-
man må bruke hodet og ha en strategi for det man gjør. Konsentrasjon og utholdenhet er viktig i grappling(Sunnmørsposten 08.01.2013/del 2/14)