reksjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; reksjonen, reksjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
reksjonen
ubestemt form flertall
reksjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[rekʃo:´n]
ETYMOLOGI
fra latin rectio (genitiv rectionis), verbalsubstantiv til regere 'styre'; jf. tysk Rektion
BETYDNING OG BRUK
1
grammatikk
det at et ord eller en ordgruppe (i en bestemt bøyningsform) styres av et annet ledd, særlig av verb
eller preposisjon
SITAT
-
partisipper både i gammelt og nytt språk kan bryte med det vanlige aktive verbs reksjon