Det Norske Akademis Ordbok

eksil

eksil 
substantiv
BØYNINGet; eksilet, eksiler
UTTALE[eksi:´l]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra latin exilium, exsilium 'landflyktighet', til exul, exsul 'landsforvist, landflyktig'; jf. tysk Exil
BETYDNING OG BRUK
landflyktighet
; landsforvisning
EKSEMPEL
  • leve i eksil
SITATER
  • tre år af mit frivillige exil har jeg tilbragt i Tyskland
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 299)
  • hun ble … dømt til eksil i Sibir
     (Dagbladet 1969/224/2/5)
  • vår sivile og militære administrasjon [var] i eksil den første tid [etter 9. april 1940]
     (Gunvor Ræder De uunnværlige flinke 65 1975)
  • i eksilet og i diasporaen hvor jødene levde uten byen og templet, var Loven den skjermende mur
     (Trond Berg Eriksen Den usynlige død og andre essays 128 1986)
  • overført
     
    kanskje han skal flytte tilbake til Stockholm, bryte med sitt selvpålagte eksil
     (Linn Ullmann De urolige 355 2015)
     | sin selvvalgte flytting fra hovedstaden