Det Norske Akademis Ordbok

"bevege seg"

100 treff

  • grottevandring

    substantiv det å bevege seg gjennom, vandre i grotte(r) ...
  • amfibiestridsvogn

    substantiv stridsvogn som kan bevege seg både på land og i vann ...
  • svermespore

    substantiv zoospore ...
  • slingreskott

    substantiv langskips skott i tank, lasterom som hindrer lasten i å bevege seg under slingring ...
  • langskipsfortøyning

    substantiv fortøyning som skal hindre fartøyet i å bevege seg for- eller akterover ...
  • drivverk

    substantiv mekanisme som får noe til å bevege seg eller fungere jf. gangverk ...
  • traceur

    substantiv utøver av parkour ...
  • ekspansjonsfuge

    substantiv fuge som tillater konstruksjonselementene på hver side å bevege seg noe (f.eks. ved temperaturforandringer) ...
  • fjompe

    verb bevege seg tungt og klossete, tulle ...
  • gangvett

    substantiv vett til å gå, bevege seg fornuftig jf. gangsyn ...
  • slingreplate

    substantiv langskips delevegg, plate i tank, lasterom som hindrer lasten i å bevege seg under slingring, slingrekjøl ...
  • omkretse

    verb bevege seg i krets omkring ...
  • ringgang

    substantiv det å gå, bevege seg i ring ...
  • spiralere

    verb bevege seg i spiral ...
  • klatrefisk

    substantiv tropisk fisk som kan bevege seg på land (men ikke klatre) ved hjelp av pigger på gjellelokk, brystfinner og hale vitenskapelig navn Anabas testudineus ...
  • skidding

    substantiv type flymanøver hvor flyet svinger sidelengs ut fra svingkurvens sentrum ...
  • allure

    substantiv måte å gå, bevege seg på ...
  • bevegelsesvansker

    substantiv vanskeligheter, besvær med å bevege seg jf. forflytningsvansker ...
  • verdensbane

    substantiv bane som en klode, et himmellegeme beveger seg i ...
  • vekselgang

    substantiv det å vekselvis gå, bevege seg i to motsatte retninger ...
  • piltast

    substantiv tastaturtast som man bruker til å bevege seg i skjermbildet jf. pil ...
  • lettløpsolje

    substantiv lett (syntetisk) smøreolje ...
  • stankle

    verb stavre ...
  • gravitere

    verb bevege seg (mot) på grunn av gravitasjon ...
  • parkour

    substantiv sport eller aktivitet hvor man skal bevege seg mest mulig effektivt og uavbrutt i urbane omgivelser med hindre (som gjerder, murer etc.), jf. freerunning, område, park for fors...
  • rugle

    verb ligge, stå eller bevege seg vaklende og ustøtt, bevege seg i ruglete, ujevne formasjoner, bevege (smått) fra side til side ...
  • slubbe

    verb søle, jf. slabbe, være uordentlig ...
  • slante

    verb gå og slenge ...
  • drivrom

    substantiv plass, rom til å drive, bevege seg ...
  • kryle

    verb bevege seg krokete, krumrygget jf. dukke ...
  • skrakle

    verb klapre, skrangle skrangle ...
  • spenste

    verb (være i god kondisjon og) bevege seg raskt og spenstig ...
  • bounce

    verb bevege seg raskt ...
  • bondestruktur

    substantiv (taktisk) plassering av bønder i et parti ...
  • larve

    verb bevege seg langsomt som en krypende larve ...
  • oppgalvanisere

    verb galvanisere opp, jf. opp, galvanisere på nytt jf. opp ...
  • månebil

    substantiv spesiallaget bil som kan bevege seg på måneoverflaten ...
  • dvaske

    verb bevege seg dvaskt ...
  • sprale

    verb sprelle, bevege seg med små trekninger sprade ...
  • filmkulisse

    substantiv kulisse på filmsett ...
  • fastklistret

    adjektiv som har klistret seg fast, uten å bevege seg ...
  • dreiesyke

    substantiv hjernesykdom hos sau, forårsaket av kvese, listeriose, infeksjonssykdom hos fisk, forårsaket av parasitten Myxobolus cerebralis ...
  • gangrom

    substantiv rom til å gå, til å bevege seg i ...
  • krinse

    verb bevege seg i krins, ring ...
  • skrumle

    verb gi en hul, buldrende lyd, bevege seg (i kjøretøy) med hul, buldrende lyd ...
  • sceneplastikk

    substantiv det å bevege seg ubesværet og elegant på scenen ...
  • slamkryper

    substantiv fisk i slekten slamkrypere, slekt av afrikanske og asiatiske piggfinnefisker som kan bevege seg på land ved hjelp av kraftige brystfinner og slag med halen vitenskapelig navn P...
  • stabbealder

    substantiv alder da et barn så vidt kan bevege seg på to ben uten hjelp ...
  • vagil

    adjektiv frittlevende ...
  • bevegelighet

    substantiv det at noe(n) (lett) kan beveges eller bevege seg ...
  • glidefuge

    substantiv fuge som lages mellom forskjellige konstruksjonsdeler og fylles med mykere materiale som kan bevege seg litt uten å sprekke ...
  • rekylere

    verb gjøre rekylbevegelse ...
  • sveife

    verb sage (tre, metall) ut i rund eller buet figur, bevege seg i bue, sving ...
  • tuske

    verb gå, bevege seg med mye støy, ha det moro, flørte ...
  • dangle

    verb dingle, bevege seg slentrende, drive dank ...
  • båreprøve

    substantiv gudsdom i drapssaker hvor man lar den mistenkte gå bort til båren og berøre liket, som man tror vil blø eller bevege seg hvis den mistenkte er skyldig alminn...
  • fremkomstevne

    substantiv evne til å komme frem, bevege seg fremover jf. fremkomst ...
  • skjønske

    verb klippe, skjære på skrå, styre, bevege seg i skrå retning ...
  • ekstrem

    substantiv ytterlighet (i absolutt motsetning til en annen ytterlighet) ...
  • jigger

    substantiv nederste seil på jiggermast, maskin til farging av tekstiler, glass som rommer ca. 3 cl, brukt til oppmåling av brennevin ...
  • løpebille

    substantiv bille i familien løpebiller, familie i ordenen biller av insekter med ofte mørk, metallglinsende kropp og lange ben vitenskapelig navn Carabidae ...
  • oppstumpre

    verb gå vaklende opp ...
  • omvirvle

    verb bevege seg i virvler omkring (noe(n)) ...
  • cruisekontroll

    substantiv mekanisme som holder et kjøretøys hastighet konstant ...
  • fremkomstmulighet

    substantiv mulighet for å komme frem, bevege seg fremover jf. fremkomst ...
  • hamle

    verb skåte, bevege seg (bakover) ...
  • bremsesko

    substantiv kloss til å bremse hjulene på en kanonlavett (ved skuddløsning), plate som legges på en jernbaneskinne, med en kileformet kloss i enden, for å hindre r...
  • bråfly

    verb bevege seg hurtig ...
  • fimre

    verb bevege seg dirrende, skjelvende ...
  • orbitron

    substantiv rotasjonsapparat bestående av tre ringer som beveges uavhengig av hverandre av en person som står inne i apparatet ...
  • nettsurfe

    verb bevege seg rundt på internett, fra nettsted til nettsted, for å søke opplysninger eller som adspredelse ...
  • slalåme

    verb kjøre slalåm, bevege seg i sikksakk ...
  • hefteskive

    substantiv skivelignende dannelse som tjener til å feste visse algearter på underlaget, skive eller sugekopp i enden av gren på klengetråd hos karplante (f.eks. hos vill...
  • lagringsring

    substantiv del av en partikkelakselerator, ringformet kanal hvor en strøm av elektrisk ladede partikler kan bevege seg i en lukket bane i lang tid uten å tape energi ...
  • sløyfe

    verb danne sløyfe(r), binde sammen (enkelte toner, hvis noter er forbundet med sløyfebue) under ett buestrøk, under én innånding ...
  • svosje

    verb bevege seg raskt og med susende lyd, jf. svisje, gi fra seg en susende lyd ...
  • skumple

    verb bevege seg støtvis (især på ujevnt underlag), riste ...
  • skøyteløper

    substantiv person som går på skøyter, person som konkurrerer i skøyteløp (især hurtigløp) ...
  • arkimedisk

    adjektiv som stammer fra eller gjelder Arkimedes ...
  • armgang

    substantiv det å bevege seg langsetter en bom e.l. hengende i armene ...
  • fargeflate

    substantiv flate, område med (ensartet) farge ...
  • humse

    verb humpe, rykke ...
  • oscillere

    verb svinge mellom to tilstander, svinge ...
  • lurke

    verb gå, bevege seg langsomt, henge ...
  • vimple

    verb bevege seg, vifte frem og tilbake som en vimpel, føre vimpel, jf. flagge, bevege, blåse, vifte (noe) frem og tilbake, hit og dit ...
  • freerunning

    substantiv sport eller lignende aktivitet hvor man skal bevege seg mest mulig effektivt, akrobatisk og estetisk i bymessige omgivelser, med hindre (gjerder, murer o.l.) jf. parkour ...
  • frihetsgrad

    substantiv mulighet for individuell handlefrihet og selvstendighet i en bestemt sammenheng, hver av de uavhengige måter som en partikkel eller et system kan bevege seg på eller v&ae...
  • løpegrav

    substantiv grav, renne hvor soldater kan bevege seg dekket jf. skyttergrav ...
  • nutasjon

    substantiv pendlende bevegelse som oppstår når et stivt legeme roterer om en fri akse under påvirkning av en konstant ytre kraft, f.eks. tyngdekraften, liten periodisk endring...
  • sibirtiger

    substantiv nordøstasiatisk underart av tiger (det største nålevende dyr i kattefamilien) vitenskapelig navn Panthera tigris altaica ...
  • sikksakke

    verb bevege seg i sikksakk ...
  • slingslang

    substantiv slå slingslang ...
  • slinke

    substantiv seig, slimete masse ...
  • bevinge

    verb få til å bevege seg raskt (som på vinger), gi åndelig flukt til ...
  • lungekapasitet

    substantiv lungenes evne til å ta opp oksygen ved pusting ...
  • pådrag

    substantiv innsetting av (mer) energi (f.eks. ved å gi gass, ved å øke kraften i fraspark), bevege seg slik i angrep at man drar på seg, trekker til seg, engasjerer en ...
  • snoreloft

    substantiv loft, trev over teaterscene med snorer som særlig kulisser heises opp og ned fra ...
  • slengete

    adjektiv som slenger med kroppen ...
  • tølte

    verb bevege seg i tølt, ri i tølt ...
  • vanntunnel

    substantiv tunnel til å føre vann gjennom, f.eks. ned til kraftverk, tunnel fylt med vann brukt for å undersøke egenskaper til legemer som skal bevege seg i vann, jf....

Viser treff 1 til 551 av 551 totalt