spenste
verb
BØYNINGspenstet, spenstet, spensting 
preteritum
spenstet
perfektum partisipp
spenstet
verbalsubstantiv
spensting
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[spe`nstə]
ETYMOLOGI
BETYDNING OG BRUK
muntlig, sjelden
(være i god kondisjon og) bevege seg raskt og spenstig
SITAT
-
slalåmungdommen spenstet raskt forbi alle søndagsgåerne(Aftenposten 1956/37/1/8)| spurtet