slante verb BØYNINGslantet, slantet, slanting preteritum slantet perfektum partisipp slantet verbalsubstantiv slanting UTTALE[sla`ntə] ETYMOLOGI jf. svensk dialekt slanta 'drive dank, bevege seg likegyldig omkring', dansk dialekt slante 'daske, dingle, gå og slenge', tysk dialekt schlenzen; jf. slentre BETYDNING OG BRUK dialektalt gå og slenge ; drive
