Det Norske Akademis Ordbok

fimre

fimre 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLfimret, fimret, fimring
preteritum
fimret
perfektum partisipp
fimret
verbalsubstantiv
fimring
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[fi`mrə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
jf. norrønt fimr 'rask'
BETYDNING OG BRUK
bevege seg dirrende, skjelvende
; famle usikkert (etter)
SITATER