Det Norske Akademis Ordbok

tuske

Likt stavede oppslagsord
tuske 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLtusket, tusket, tusking
preteritum
tusket
perfektum partisipp
tusket
verbalsubstantiv
tusking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[tu`skə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk tuschen 'bytte, bedra'; jf. tysk tauschen 'bytte, veksle' og täuschen 'skuffe, snyte, narre'
BETYDNING OG BRUK
1 
drive byttehandel, bytte (ofte med akkordering, knep og lurerier)
SITATER
  • mor Inga … tusket [helgenbilder] bort hos handelsmennene, og nogen hadde hun også fått varer for
     (A-magasinet 28.09.1929/3 Yngvar Hauge)
  • de hadde tusked og snydt den billedgale agenten
     (Herman Colditz Kjærka 103 1888)
  • overført
     
    tro mig, du ved byttet vinder, tusker sang mod sildig frugt
     (Henrik Ibsen Kærlighedens komedie 8 1873)
UTTRYKK
tuske bort
selge, bytte bort (noe verdifullt mot noe annet av mindre verdi)
  • så tusked du [Borkman] mig [Ella Rentheim] bort alligevel. Købslog om din kærligheds ret med en anden mand
     (Henrik Ibsen John Gabriel Borkman 30 1896)
tuske seg til
skaffe seg, få tak i (gjennom slu byttehandel)
  • [russerne] tuskede sig til fisken for rugmel langs kysten [av Finnmark]
     (Jonas Lie Samlede Digterverker I 209)
  • jeg tusket til meg to av hans praktfulle farveglade stråmatter mot en halv kilo sukker og en håndfull te
     (Axel Jensen Ikaros 138 1957)
tuske til seg
1 
bytte til seg
 | jf. tiltuske
2 
skaffe seg (på uhederlig vis)
  • bedriften du tusket til deg
     (Stig Sæterbakken Selvbeherskelse 22 1998)
  • Tom så en direktør som hadde tusket til seg åtte millioner kroner
     (Ola Bauer Forløperen LBK 1999)
2 
(på en forkastelig, vanærende måte) kjøpslå, forhandle (om noe verdifullt, hellig e.l.)
SITAT