skrumle
verb
MODERAT BOKMÅLskrumlet, skrumlet, skrumling 
preteritum
skrumlet
perfektum partisipp
skrumlet
verbalsubstantiv
skrumling
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[skro`mlə]
ETYMOLOGI
muligens beslektet med norrønt skruma 'skravle, snakke, skryte'
BETYDNING OG BRUK
1
gi en hul, buldrende lyd
; buldre
2
bevege seg (i kjøretøy) med hul, buldrende lyd
SITAT
-
de skrumlet avgaarde i en drosche