skjønske
verb
BØYNINGskjønsket, skjønsket, skjønsking 
preteritum
skjønsket
perfektum partisipp
skjønsket
verbalsubstantiv
skjønsking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[ʃø`nskə]
ETYMOLOGI
avledet av skjøns
BETYDNING OG BRUK
1
foreldet
klippe, skjære på skrå
EKSEMPEL
-
skjønske et stykke tøy
2
sjøfart, foreldet
styre, bevege seg i skrå retning
SITAT
-
[vi måtte] begynne å skjønske østover