bounce
verb
BØYNINGbouncet, bouncet, bouncing 
preteritum
bouncet
perfektum partisipp
bouncet
verbalsubstantiv
bouncing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bao`nsə]
ETYMOLOGI
fra engelsk bounce 'hoppe, sprette, styrte, komme farende'
BETYDNING OG BRUK
slang
bevege seg raskt
; fare
; stikke
SITAT
-
jeg bouncer på butikken, vi snakkes(Maria Navarro Skaranger Alle utlendinger har lukka gardiner 96 2015)