BØYNINGspralte, spralt, spraling
preteritum
spralte
perfektum partisipp
spralt
verbalsubstantiv
spraling
FULL BOKMÅLSNORM
BETYDNING OG BRUK
1
mest dialektalt, især om fisk
sprelle
; slå med halen
1.1
sjelden
bevege seg med små trekninger
; dirre
SITAT
-
gropen mellem øinene hennes spralet
2
muntlig
sprade