slubbe
verb
MODERAT BOKMÅLslubbet, slubbet, slubbing 
preteritum
slubbet
perfektum partisipp
slubbet
verbalsubstantiv
slubbing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[slu`b:ə]
ETYMOLOGI
jf. dansk slubbe 'bevege (seg) skjødesløst; henge løst eller slapt', svensk dialekt slubba 'søle, slurve'; jf. slubbert