krinse
verb
MODERAT BOKMÅLkrinset, krinset, krinsing 
preteritum
krinset
perfektum partisipp
krinset
verbalsubstantiv
krinsing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[kri`nsə]
ETYMOLOGI
trolig avledet av krins
BETYDNING OG BRUK
mest dialektalt
bevege seg i krins, ring
; kretse
SITAT
-
i rykk og napp krinser [svalene] i store sirkler, men de vet ikke hvor de skal(Peter Franziskus Strassegger Stasia LBK 2012)