Det Norske Akademis Ordbok

sløyfe

Likt stavede oppslagsord
sløyfe 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLsløyfet, sløyfet, sløyfing
preteritum
sløyfet
perfektum partisipp
sløyfet
verbalsubstantiv
sløyfing
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[sløi`fə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
til sløyfe (substantiv); jf. tysk schleifen
BETYDNING OG BRUK
1 
refleksivt
 
sløyfe seg
 sjelden
 danne sløyfe(r)
; bevege seg i sløyfe(r)
SITAT
  • veien … sløyfer seg ned gjennom … byggefeltet
     (Pål Gerhard Olsen Manndomsprøven LBK 1997)
2 
musikk
 binde sammen (enkelte toner, hvis noter er forbundet med sløyfebue) under ett buestrøk, under én innånding