dvaske
verb
MODERAT BOKMÅLdvasket, dvasket, dvasking 
preteritum
dvasket
perfektum partisipp
dvasket
verbalsubstantiv
dvasking
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[dva`skə]
ETYMOLOGI
avledet av dvask
BETYDNING OG BRUK
sjelden
bevege seg dvaskt
; drive
SITAT
-
folk, som ikke bryr sig om hverandre, som gaar saadan og lunker og dvasker og er enige