Det Norske Akademis Ordbok

gravitere

gravitere 
verb
Informasjon
MODERAT BOKMÅLgraviterte, gravitert, gravitering
preteritum
graviterte
perfektum partisipp
gravitert
verbalsubstantiv
gravitering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[gravite:´rə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra nylatin gravitare, til gravitas 'tyngde', avledet av gravis; se gravis
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 bevege seg (mot) på grunn av gravitasjon
EKSEMPEL
  • målinger bekrefter Newtons antagelse om at tung og graviterende masse er identiske
UTTRYKK
graviterende legeme
gravitere mot
 (jf. engelsk gravitate towards)
overført
 bevege seg i retning av
; tendere mot
  • den ikke-sosialistiske norske regjering har gravitert mot øst
     (Farmand 1968/35/9/2)
  • sakte, som et slumpetreff må det skje; at de graviterer mot hverandre
     (Pål Gerhard Olsen Pinse LBK 2003)