Det Norske Akademis Ordbok

uvenner

29 treff

  • brouillere

    verb ryke uklar ...
  • uvenn

    substantiv person (eller annet levende vesen) i forholdet til annen person (eller annet levende vesen) som han eller hun har sterk uvilje mot, står på dårlig fot med (vanligvis...
  • visestattholder

    substantiv embetsmann som er stedfortreder for en stattholder ...
  • merkantilsk

    adjektiv merkantilistisk, merkantil ...
  • uttilbens

    adjektiv som (under gang eller i stående stilling) setter fotbladene med tåspissene vendt utover motsatt inntilbens ...
  • kortvarig

    adjektiv som ikke varer lenge ...
  • liste

    substantiv skrevet eller trykt fortegnelse over navn, ord eller tall (særlig ordnet i loddrette rader), jf. manntallsliste, ordliste, prisliste, valgliste, huskeliste, svarteliste, salgsl...
  • skjerme

    verb danne et dekke for eller beskyttelse mot noe, advare, beskytte (mot) jf. avskjerme, beskytte ...
  • teologi

    substantiv vitenskap, vitenskapelig studium av religion og religiøse skrifter (især kristendommens lære og historiske opphav), sterkt dogmepreget, doktrinær lære,...
  • uvennskap

    substantiv det å være uvenner, til forskjell fra vennskap, væremåte, handlinger, ytringer som er utslag av, preget av gjensidig uvennlig (fiendtlig) forhold ...
  • slåss

    verb kjempe med kroppen, nevene eller (om dyr) med klør, tenner, nebb, kjempe (i kamp, i krig) jf. lekeslåss, være i hissig munnhuggeri, diskusjon e.l. ...
  • attpå

    preposisjon, adverb bakpå, borti tilbake på; bort fra, straks etter, i tillegg tili tillegg ...
  • dragsug

    substantiv (stor) bølges tilbakegående, sugende bevegelse etter at den har slått mot strand, båe, skjær e.l., sug i sjøen idet et skip synker, sug som ska...
  • sverd

    substantiv håndvåpen til hugg eller støt, med en- eller toegget klinge, jf. sakssverd, slagsverd og bøddelsverd, riddersverd, rikssverd, (våpen)makt, evne, vin...
  • giftig

    adjektiv som inneholder gift, som virker som gift ondsinnet, farlig for motstanderen, som i farge eller fremtoning minner om giftstoff jf. giftiggul, giftiggrønn ...
  • visitt

    substantiv kort besøk hos noen, ofte av formell karakter, legevisitt, kort opphold et bestemt sted, (kritisk) omtale (i artikkel, debattinnlegg) jf. avskjedsvisitt, gjenvisitt, gratulasjo...
  • øvrig

    adjektiv som utgjør den resterende del av noe som omtales, de, det andre, for øvrig, i øvrig ...
  • ryke

    verb avgi røyk eller damp, røyke fyke, fare, gå (løs på), falle, bli utsatt for bristefå revet over, gå tapt, stryke (til eksamen e.l.) ...
  • du

    pronomen (personlig) jf. De, en, jf. interjeksjon du, jf. din ...
  • svinge

    verb bevege, føre (noe) i bue (frem og tilbake, én eller flere ganger), gjøre bevegelse(r) i bue (med redskap, kroppsdel e.l.), dreie (noe) om en (fast) akse, slenge (...
  • mot

    preposisjon, adverb i retning av, (helt) frem, bort til (slik at det oppstår berøring), i forholdet til, imotoverfor, i motsatt retning, ...
  • støte

    verb (plutselig) stikke, renne, drive (især spiss gjenstand) (inn i, gjennom), behandle i morter (kraftig, plutselig) skyve, puffe, trykke deig sammen (slik at gass som er utviklet i...
  • de

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) man, kalt adjektivets bestemte artikkel, jf. Deres ...
  • som

    subjunksjon likesom, i egenskap, form eller med rolle av, på samme (like tydelige, sterke) måte som, og hvordan, hvor, mens ...
  • bære

    verb holde (noe, f.eks. i hendene, på skulderen, i munnen, i klørne) og bevege seg fremover med det, ha (foster) i seg føre, ha (klesplagg, smykker, merker e.l.) p&ari...
  • falle

    verb bevege seg (ufrivillig) ovenfra og nedover, munne (ut i), ikke holde seg stående mellom nedslag og fallgrense, (plutselig) bevege seg, gli eller trekkes ned eller til siden, bli...
  • legge

    verb få til å ligge på underlag, i beholder e.l., bringe (noen eller noe som har vært eller pleier å være opprett) i liggende stilling, med en langside ...
  • det

    determinativ (demonstrativ) (tradisjonelt: påpekende pronomen), pronomen (personlig) seksuell, erotisk tiltrekningskraft kalt adjektivets bestemte artikkel ...
  • god

    adjektiv skikket for sitt formål, virkningsfull, som man liker, som holder (kunstnerisk) mål, morsom, som er som den skal være, som den skal være, nyttig, særli...

Viser treff 1 til 29 av 29 totalt