BETYDNING OG BRUK
1
person (eller annet levende vesen) i forholdet til annen
person (eller annet levende vesen) som han eller hun har sterk uvilje
mot, står på dårlig fot med (vanligvis slik at følelsene er gjensidige)
; fiende
EKSEMPLER
-
han er min uvenn
-
noe slikt unner jeg ikke min verste uvenn
SITATER
-
De kan få mig som De vil, til ven eller uven
-
jeg kan ikke skilles fra dig som din uven
-
u-ven mig er hver eneste mand
-
ingen mand med uvens ven være skulde ven
-
[Sankt Olav] flygtet for sine uvenner
-
[fjerningen av båten] var uvens verk
-
for hver uvenn en hadde, kunne det være praktisk å ha minst ti forbundsfeller
UTTRYKK
være uvenn(er) med ballen
i ballspill, muntlig
ha en dårlig dag på banen (med mange feilpasninger o.l.)
2
i flertall
UTTRYKK
være/bli uvenner (med noen)
| gjøre seg uvenner (med noen)
legge seg ut (med)
; ryke uklar (med)
-
de var blitt uvenner om en bagatell
-
gjøre seg uvenner med noen
-
da vi vare blevne uvenner, bleve vi enige om ikke mere sige du men I til hinanden … Da vi mødtes igjen i Norge, sagde vi De til hinanden(Conrad N. Schwach Erindringer af mit Liv indtil Ankomsten til Throndhjem 84)
-
han var uvænner med sin hustru
-
det var domt at være uvenner med sin egen søster
-
[de] var bare av og til uvenner, hissig og kortvarig
-
hun var uvenner med Cathrine