brouillere
verb
MODERAT BOKMÅLbrouillerte, brouillert, brouillering 
preteritum
brouillerte
perfektum partisipp
brouillert
verbalsubstantiv
brouillering
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[bruje:´rə]
ETYMOLOGI
fra fransk (se) brouiller 'komme i uorden; bli uvenner'
BETYDNING OG BRUK
refleksivt
brouillere seg
nå sjelden
ryke uklar
; bli uvenner
SITAT
-
[Falsen] «bruillerede» seg, sier Christie, med sine beste venner