Det Norske Akademis Ordbok

attpå

attpå 
preposisjon, adverb
UTTALE[a`tpå]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
sammensatt av att og på
BETYDNING OG BRUK
1 
dialektalt
 bakpå
UTTRYKK
snakke attpå
  • han havde den vane at «snakke attpaa», det er, hyppig at gjentage enkelte ord eller dele af sætningen, eller at hænge bagefter en eller anden overflødig forklaring
     (P.Chr. Asbjørnsen Norske Folke- og Huldre-Eventyr 311 1879)
1.1 
dialektalt
 borti
SITAT
  • kom ikke attpå mig
     (Adresseavisen 1931/134/5/3)
2 
dialektalt
 tilbake på; bort fra
SITAT
  • Nubb gikk ikke attpå dette ordet sitt om aldri mer å låne bort Svarten
     (Mikkjel Fønhus Halling-Svarten 109 1975)
3 
mest dialektalt
 straks etter
; ovenpå
SITATER
  • [vi fikk] oksekjød med glohed suppe tillivs, en kop sterk kaffe atpaa
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 148 1903)
  • [han] skjænket hver og en en dram atpaa maten
     (Johan Bojer Den siste viking 61 1921)
4 
dialektalt
 i tillegg til
SITAT
  • atpaa alt saa hadde Brede Olsen giort sig uvenner med hende
     (Knut Hamsun Markens Grøde II 95 1917)
UTTRYKK
attpå til
se til
attpå kjøpet
på kjøpet
  • han [skal] atpaa købet sejle ind en fremmed lej natters tide i storm og hav
     (Knut Hamsun Rosa 223 1908)
4.1 
mest i absolutt bruk som adverb
 i tillegg
; ekstra
; på kjøpet
SITATER