Det Norske Akademis Ordbok

uvennskap

uvennskap 
substantiv
Informasjon
BØYNINGet / en
genus
nøytrum / maskulinum
ubestemt artikkel
et / en
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
avledet av venn; jf. prefikset u- og suffikset -skap
BETYDNING OG BRUK
1 
det å være uvenner
; sterkt uvennlig (gjensidig) forhold eller følelse
; fiendskap
 | til forskjell fra vennskap
SITATER
  • [det måtte] komme uvenskap og forargelse mellem presten og folket
     (Sigrid Undset Kransen 103 1920)
  • uvenskap mellem [anneksets] to mægtigste familier
     (Bernt Lie Mot Overmagt 148 1907)
  • hegne om aarelangt uvenskabs trivsel
     (Regine Normann Krabvaag 55 1905)
  • jeg er lei for at vi ikke fikk vårt uvennskap ut av verden før [Victor Bernau] døde
     (Einar Rose Rose-boka 85 1941)
  • på grunn av uvennskapet mellom meg og Alessandro, hadde jeg fått mitt eget rom i det overfylte slottet
     (Sissel Lange-Nielsen Laokoon 188 1987)
  • helt fra [gamle dager] hadde det vært uvennskap mellom folk på Austgarden og folk på Vestgarden, og de to slektene hadde ikke hatt mye samkvem med hverandre
     (Mari Osmundsen Sju sannferdige fortellinger LBK 1995)
  • hun hadde ønsket en familiegjenforening etter mange års uvennskap
     (Vibecke Groth Arvesynden LBK 2009)
2 
væremåte, handlinger, ytringer som er utslag av, preget av gjensidig uvennlig (fiendtlig) forhold
; rivninger
; kjekl
; krangel
SITATER
  • ødelegg ikke dagen med uvennskap
     (Magnhild Haalke Syv år ved havet 88 1943)
  • erting og sporadisk uvennskap
     (Fredrik Skagen En by som ingen ainnen LBK 2004)