Det Norske Akademis Ordbok

svinge

svinge 
verb
BØYNINGsvingte, svingt eller svinget, svinget eller (især i visse betydninger) svang, svunget, svinging eller svingning
UTTALE[svi`ŋ:ə]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
fra middelnedertysk swingen; se også svingning, svungen
BETYDNING OG BRUK
1 
transitivt
 bevege, føre (noe) i bue (frem og tilbake, én eller flere ganger)
EKSEMPLER
  • svinge sverdet
  • svinge øksen
  • svinge taktstokken
SITATER
  • kordrenge svinger røgelsekar
     (Henrik Ibsen Kejser og Galilæer 245 1873)
  • [han] svingede skistaven over hovedet
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 465)
  • [jeg vil] svinge straffens sværd over alle mine uvenner
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 97 1872)
  • han svinged sydvesten og sprang ombord
     (Henrik Ibsen Digte 84 1875)
     | til hilsen
  • idet de bøjede ud af løbet, svang gutten huen
     (Jonas Lie Rutland 171 1880)
  • kapellmester Hennum svang taktstokken
     (Alf Due Femten musikerskjebner 50 1948)
  • hun lot ham svinge sitt imaginære spanskrør
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 8 1989)
UTTRYKK
svinge begeret
se beger
svinge pokalen
se pokal
svinge pisken
se pisk
svinge opp med
1 
hamle opp med
2 
(kraftig og energisk) ordne med, skaffe, stelle i stand
 | jf. diske opp med
  • svinge opp med treretters middag
  • [vi] svinget op med torsk og med flyndre, med dram og øl
     (Gabriel Scott Skipper Terkelsens levnetsløp 161 1935)
1.1 
gjøre bevegelse(r) i bue (med redskap, kroppsdel e.l.)
EKSEMPLER
  • svinge (med) armene
  • svinge (med) en stokk
SITATER
  • [hun] svinget med saksen
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 182 1917)
  • [han] svang med huen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 151)
  • en kold vind svingede med de lange, seige bøgegrene
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 201 1882)
  • innerst inne var hun fremdeles en hestehalejentunge som svingte uredd med hoppetauet
     (Tove Nilsen Chaplins hemmelighet 63 1989)
  • spanskrøret ble svinget med slik kraft at vi hørte suset i luften før anslaget traff håndflaten
     (Ørnulf Hodne Folkeskolen i folkeminnet LBK 2010)
1.2 
dreie (noe) om en (fast) akse
SITATER
  • vi hadde svingt båten rundt
     (Roald Amundsen et al. Gjennem luften til 88° nord 67 1925)
  • rorkulten han svingte fram og tilbake over hodet, den var hans
     (Johan Bojer Samlede verker IV 12)
1.3 
slenge (seg, noen) i en bueformet, kraftig bevegelse
EKSEMPEL
  • svinge seg over et gjerde
SITATER
  • [Peer] svinger sig op på hvælvet
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 206)
  • [han] svingte seg elegant av sykkelen
     (Klaus Hagerup Høyere enn himmelen 64 1990)
  • han svingte bena ned fra bordet
     (Jorun Thørring Tarantellen LBK 2007)
  • svinge seg over rekkverket
     (Jan Kjærstad Jeg er brødrene Walker LBK 2008)
  • det [handler] bare om å mønstre det han har igjen av krefter i armene for å svinge seg opp på selve bryggen
     (Eivind Buene Enmannsorkester LBK 2010)
1.4 
dreie, vende (noe i en bestemt retning)
EKSEMPEL
  • han svingte bilen inn på gårdsplassen
1.5 
refleksivt
 
svinge seg
 dreie seg (rundt) (på stedet eller under bevegelse i krets, særlig under dans eller lek)
; danse
; leke
EKSEMPEL
  • svinge seg i dansen
SITATER
  • [han] svinger sig på hælen
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 10)
  • [fuglen] svang sig i lystige ringe
     (Henrik Ibsen Efterladte Skrifter I 354)
  • der faar du svinget dig!
     (Knut Hamsun Markens Grøde I 165 1917)
     | får du danse
  • jeg lystig i legen mig svinger
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 15)
  • [hun] svinger seg så skjørtet bruser over knærne
     (Knut Faldbakken Glahn LBK 1985)
  • mør i føttene etter valsene og galoppene hun har fått svinge seg i
     (Britt Karin Larsen Før snøen kommer LBK 2012)
  • Nat King Cole svingte seg i duett med datteren
     (Jan Mehlum Det annet kinn LBK 1999)
UTTRYKK
svinge på seg
snu (eller vri, vrikke) på seg
svinge seg opp/oppover
arbeide seg opp (til velstand, sosial anseelse)
 | jf. oppsving
  • den som kunde få reise ut og svinge sig op
     (Johan Bojer Folk ved sjøen 21 1929)
  • [familien hadde] svunget sig op til velstand
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 194)
  • det er … andre områder i livet enn teknikk og kontorhold som gir den unge muligheter for å svinge seg oppover
     (Bjørn J. Tysdahl Maurits Hansens fortellerkunst 134 1988)
1.5.1 
rykke frem, forflytte seg bortover i svingende, bueformede bevegelser
EKSEMPEL
  • svinge seg fra gren til gren
SITAT
  • han støttede og svang sig frem langs luv ræling
     (Jonas Lie Rutland 33 1880)
1.6 
sjelden
 slenge, lange (slag, ørefik e.l.) (til noen)
; dreie til noen
SITAT
  • [han holdt] paa at svinge en ørefik til han Arnt Aasan
     (Johan Bojer Samlede verker IV 218)
1.7 
mest i adjektivisk perfektum partisipp
 bue
; gi en bøyning
 | jf. også svungen; jf. innsvinge, utsvinge, oppsvinge
SITATER
  • den brede hovedtrappe med det svingede gelænder
     (Jonas Lie Dyre Rein 3 1896)
  • i hjørnet til venstre en svunget trapp op til annen etasje
     (Sigurd Hoel og Helge Krog Don Juan 9 1930)
2 
intransitivt
 bevege seg, føres (regelmessig) frem og tilbake, i bue
EKSEMPLER
  • pendelen, loddet svinger
  • lampene i taket begynte å svinge under rystelsen
SITATER
  • sværdene svang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker III 47)
  • alle bannere og mærker svinger for vinden
     (Henrik Ibsen Kongs-Emnerne 22 1872)
     | vaier, slår
  • han [gikk] med lange skridt og svingende arme
     (Amalie Skram Samlede Værker II 342)
  • han så alle de syv kjolene hennes svinge liksom sakte fuglevinger i en stille sommernattsdans
     (Arild Nyquist Giacomettis forunderlige reise LBK 1988)
  • stakken svingte om leggene på henne
     (Ragnhild Nilstun For kjærlighets skyld LBK 2002)
  • en tumlende masse av dansende føtter og svingende armer og bølgende jentehår
     (Torill Thorstad Hauger Rødhudenes land LBK 1988)
2.1 
fysikk
 være i (bølge)bevegelse som er periodisk i tid og sted
 | jf. svingning, oscillere
2.2 
dirre
; vibrere
EKSEMPEL
  • en svingende streng
SITAT
  • svulmende vers, som vil svinge og tone i ens sind stærkt og længe
     (Dagbladet 1894/119/3/1 Nils Kjær)
2.3 
musikk, især om jazz
 ha et rytmisk, pulserende driv, som oppnås ved visse aksentueringer og små rytmiske forskyvninger i forhold til pulsen
; swinge
EKSEMPLER
  • få det til å svinge
  • musikken svinger
SITATER
  • beatet slo i kroppen min som en puls, akkordrekkefølgen løp over fingrene av seg sjøl. Jeg kunne det. Det svingte. Det svingte som bare søren!
     (Torbjørn Moen Rock, regn og varmvåte kyss 36 1990)
  • sjelden
     
    ingen kunne forklare den vanskelige kunsten å få til et svingende vers som ledet mot refrenget som hoppkanten for hopperen
     (Jan Kjærstad Kongen av Europa LBK 2005)
2.4 
overført
 vise skiftninger (i forløp, tilstand)
; veksle
; variere
; fluktuere
EKSEMPLER
  • humøret svinger
  • børskursene hadde svinget sterkt
  • svinge mellom håp og fortvilelse
SITATER
  • du svinger saa meget … Hvis du er for haard, saa er du ogsaa for overbærende
     (Peter Egge Lænken 150 1908)
  • sindene svinget frem og tilbake
     (Hans E. Kinck Rormanden overbord 61 1920)
  • en tilstand som svinger mellem kaos og reaksjon
     (Vor Verden I/3 Christian Michelsen)
  • humøret til Irene svingte enormt, hun ble sett på som sur og negativ
     (Sofie Hexeberg og Gunn-Karin Sakariassen Frisk med lavkarbo LBK 2011)
  • delirium kjennetegnes av redusert eller svingende bevissthet
     (Apollon 2010/nr. 1/33/1)
2.5 
bevege (seg) fra side til side
; vrikke
; svinse
SITATER
  • svinge og svanse
     (Henrik Ibsen Peer Gynt (1874) 166)
  • [vinden] vifted og svang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 403)
  • skoene fikk henne til å svinge mye mer på hoftene enn hun var komfortabel med
     (Christopher Friis-Baastad Grøndahl og Arne Svingen Dårekisten LBK 2011)
3 
intransitivt
 bevege seg i bue eller krets (rundt eller frem og tilbake) om en akse
; dreie
SITATER
  • [han] svingede om paa hælen
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker I 180)
  • en dør svinget op og svinget i
     (Knut Hamsun Segelfoss By II 10 1915)
  • [hele nasjonens innsats] faar alle produksjonens og eksportens hjul til aa svinge
     (Erling Winsnes Veien vi ikke gaar 43 1926)
  • med ett svingte han rundt [og plasserte] støvelen hardt og kontant midt i fjeset på motstanderen
     (Gunnar Staalesen 1900 Morgenrød LBK 1997)
  • [bilen] hadde to dører som svingte til hver side og sperret utsikten til inngangen
     (Bjørn Ingvaldsen Et eget prosjekt LBK 2000)
  • [dør]bladet svingte lydløst på hengslene
     (Chris Tvedt Dødens sirkel LBK 2010)
3.1 
refleksivt
 
svinge seg
 dreie seg om sin egen akse
SITAT
  • innerst svingte ei trapp seg opp til annen etasje
     (Karin Sveen Klassereise LBK 2000)
4 
intransitivt
 dreie
; foreta en buet bevegelse slik at man endrer retning (under bevegelse, gang)
EKSEMPLER
  • svinge rundt et hjørne
  • svinge (inn, ut) til høyre, venstre
SITATER
  • overført
     
    [den frihetsånd som] høj mod Island svang paa helte-ry og helte-sang
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede Digte I 184)
  • overført
     
    når jeg vilde, vi skulde skrive mere om én ting, så svang du bort
     (Bjørnstjerne Bjørnsons fortællinger 276)
     | vek du unna
  • en baat svingte forbi neset
     (Tryggve Andersen Fabler og hændelser 33 1915)
  • slæden med gammel-John svingte ut fra Borg
     (Peter Egge Inde i Fjordene 252 1920)
  • briggen svingede op for ankeret
     (Alexander L. Kielland Skipper Worse 10 1882)
     | svaiet opp
  • hun svinger til side for en gammel dame som vagger avgårde
     (Hanne Ørstavik Kjærlighet 5 1997)
  • flere personer så de to tett omslynget, svinge ut av et bittelite vannhull i Tromsø
     (Gaute Bie Verden ifølge kartet LBK 2012)
  • overført
     
    i de italienske byene kunne de store kapitaleiere svinge seg fra håndverk til handel, og fra varehandel til rene pengeforretninger
     (Trond Berg Eriksen Sør for Alpene, nord for Po 74 1997)
UTTRYKK
svinge innom
 | svinge bortom
kort besøke
 | jf. stikke
  • jeg skulle svinge bortom og se etter smykket i lunsjpausen
     (Tove Nilsen Etter Kairo LBK 2000)
  • vi har svingt innom de samme arbeidsplassene, og de samme utestedene
     (Linn Strømsborg Aldri, aldri, aldri 124 2019)
4.1 
om linje, løp, vei e.l.
 gjøre en bøyning
; dreie
SITATER
  • vejen, der den svinger op mod hejen
     (Henrik Ibsen Brand (1885) 125)
  • landet svinger omtrent i nordvest til nord
     (Otto Sverdrup Nyt Land I 406 1903)
  • et par hundre meter lenger ute svingte sporet brått av og forsvant inn i en underskog av nesler og bregner
     (Knut Faldbakken Uår. Samlebind LBK)
4.2 
overført
 ta, vise tendens til (en bestemt) ny retning (under forløp, utvikling e.l.)
SITATER
  • meningen svang om
     (Bjørnstjerne Bjørnson Samlede digter-verker IX 96)
     | meningen snudde
  • det svingte nedover mot høsten
     (Herman Wildenvey Den nye rytmen 245 1938)
     | året dreiet, gikk mot høsten
5 
i presens partisipp
 
svingende
 muntlig
 som det er fart og kraft i
; drivende (kraftig, sterk e.l.)
 | se også svingende (adverb)
SITAT
  • to svingende pjoltre
     (Johannes Thrap-Meyer Egoister 199 1927)
     | brennsterke