uttilbens
adjektiv
MODERAT BOKMÅLubøyelig
FULL BOKMÅLSNORM
VARIANTuttilbeins
ETYMOLOGI
siste ledd genitiv av ben
BETYDNING OG BRUK
mest predikativt eller som adverb, om person
som (under gang eller i stående stilling) setter fotbladene
med tåspissene vendt utover
| motsatt inntilbens
EKSEMPEL
-
gå uttilbens
SITATER
-
[han stilte seg] med føttene uttilbens
-
han var uttilbens og spilte Chaplin når han ble på en snurr
UTTRYKK
gjøre seg uttilbens med
(opprinnelig om dyr 'stritte imot ved
å plante bena langt fra hverandre')
gjøre seg uvenner med
; krangle med
-
vi har gjort os uttilbens med ham