Det Norske Akademis Ordbok

magnetiske

74 treff

  • isomagnetisk

    adjektiv med samme magnetiske feltstyrke, som er avmerket med linjer som forener punkter med samme magnetiske feltstyrke ...
  • flukstetthet

    substantiv mål, vektor som beskriver egenskaper i et elektromagnetisk felt ...
  • nordlysbue

    substantiv nordlys i form av en forholdsvis rolig, jevn, lysende bue lavt over horisonten med sitt høyeste punkt i den magnetiske meridian ...
  • nordlysoval

    substantiv ovalt belte rundt hver av Jordens magnetiske poler hvor man kan observere nordlys ...
  • spredningsfelt

    substantiv felt av magnetiske feltlinjer (utenom selve magneten) ...
  • elektromagnetisme

    substantiv det at elektrisitet i bevegelse (elektrisk strøm) omgir seg med et magnetisk kraftfelt, læren, vitenskapen om elektrisitetens magnetiske virkninger ...
  • magnetometer

    substantiv instrument til måling av magnetisk feltstyrke og flukstetthet og variasjoner i disse ...
  • feltintensitet

    substantiv intensitet (tetthet) av de elektriske eller magnetiske feltlinjer i et elektrisk eller magnetisk felt ...
  • deviasjonskoeffisient

    substantiv tallstørrelse som uttrykker en av de magnetiske krefter om bord som fører til deviasjon jf. koeffisient ...
  • gyrofrekvens

    substantiv resonansfrekvensen for et elektron i et gitt magnetisk felt, f.eks. i Jordens magnetiske felt ...
  • gruvekompass

    substantiv primitivt instrument som består av en magnetnål i lukket messingdåse, brukt til leting etter magnetiske malmleier ...
  • elektronkvantetall

    substantiv tall som angir tilstanden for elektronene i et atom, dvs. deres energinivå, spinn og magnetiske moment ...
  • hysteresetap

    substantiv energitap i magnetiske materialer, som etter fullstendig magnetisering og ommagnetisering har kommet tilbake til utgangspunktet i en hysterese jf. magnetisere ...
  • magnetkompass

    substantiv kompass med en avbalansert magnetnål som kan svinge fritt i et horisontalt plan, og stille seg i retning mot Jordens magnetiske poler jf. gyrokompass ...
  • magnetostatikk

    substantiv læren om konstante magnetiske felter og om krefter mellom magneter som er i ro ...
  • magnetisk

    adjektiv som har, angår magnetisme, som er egen for, har forbindelse med, er bevirket av dyrisk magnetisme, som virker på lignende måte som en magnet ...
  • hyperfinstruktur

    substantiv samling av spektrallinjer som ligger svært nær hverandre og som skyldes vekselvirkning mellom det magnetiske feltet fra et av atomets elektroner og kjernens magnetfelt ...
  • molekylarfysikk

    substantiv studiet av fysiske egenskaper i molekyler, bl.a. evne til å danne positive og negative ioner, elektriske og magnetiske egenskaper, og molekylenes vekselvirkning med hverandre ...
  • nordpol

    substantiv jordaksens nordlige endepunkt, til forskjell fra sydpol, nordlige endepunkt for planet- eller måneakse, det nordlige endepunkt av Jordens rotasjonsakse forlenget ut i himmelro...
  • sydpol

    substantiv jordaksens sørlige endepunkt, til forskjell fra nordpol, sørlige endepunkt for planet- eller måneakse, det sørlige endepunkt av Jordens rotasjonsakse forl...
  • magnethode

    substantiv komponent i avspillingsutstyr for magnetbånd (båndopptagere) og i magnetstripelesere jf. magnetstripe ...
  • bohrmagneton

    substantiv enhet for magnetisk moment, spesielt for det magnetiske feltet fra et atom ...
  • kvadrupol

    substantiv system av fire elektriske ladninger eller to magnetiske dipoler ...
  • konstant

    substantiv størrelse som ikke forandrer verdi til forskjell fra variabel ...
  • kollimasjonsfeil

    substantiv feil i vinkelen mellom en kikkerts (eller lignende instruments) optiske akse og dens (dets) omdreiningsakse, vinkel mellom en kompassroses nord-sør-linje og rosens magnetiske ...
  • magnon

    substantiv partikkellignende energikonsentrasjon, som opptrer ved små avvik fra komplett magnetisk orden i ulike typer magnetiske materialer ...
  • polarisasjon

    substantiv ensretting av (elektromagnetiske) bølgers svingeplan, f.eks. lysbølger, jf. polarisasjonsfilter, ensretting av magnetiske dipoler (molekylære magneter) i magnetis...
  • blindlast

    substantiv elektrisk ytelse i et vekselstrømsystem som tjener til å opprettholde elektriske eller magnetiske felter i de enkelte anleggsdeler (f.eks. kabler, transformatorer eller m...
  • magnetisasjon

    substantiv mål for graden av magnetisering av et materiale, lik det magnetiske moment pr. volumenhet jf. magnetisk ...
  • antiferromagnetisme

    substantiv type magnetisme som innebærer at materialet tilsynelatende er umagnetisk, da de atomære magnetene spontant kobles parallelt og motsatt rettet, og opphever hverandres virkn...
  • ledeevne

    substantiv ledningsevne ...
  • koersitiv

    adjektiv tvingende ...
  • metallografisk

    adjektiv som gjelder (læren om) metaller og metall-legeringer og deres kjemiske og fysiske egenskaper ...
  • retningskraft

    substantiv kraft som bestemmer retningen for en bevegelse, f.eks. magnetisk kraft som bestemmer en magnetnåls innstillingsevne ...
  • bussole

    substantiv instrument (sikteapparat med kompass) benyttet til måling av horisontalvinkler i forhold til den magnetiske meridian jf. diopterbussole, kikkertbussole ...
  • galvanometer

    substantiv instrument til måling av elektrisk strømstyrke ved hjelp av strømmens magnetiske virkning ...
  • fjernkompass

    substantiv kompass som på grunn av magnetiske forhold er plassert i halen eller på vingespissen av fly med elektrisk overføring av data til cockpiten jf. fjern ...
  • misvisende

    adjektiv villedende, som refererer seg til eller regnes fra et steds magnetiske meridian jf. misvisning ...
  • stabilitetsområde

    substantiv område hvor noe er konstant, stabilt, område hvor en kjemisk forbindelse er stabil med hensyn til temperatur, trykk, elektriske og magnetiske felter, påvirkning av ...
  • degausse

    verb avmagnetisere, avmagnetisere (skip) som vern mot magnetiske miner, især ved å sende elektrisk strøm gjennom kabler lagt rundt skipet slik at det dannes et nytt mag...
  • terbium

    substantiv mykt sølvaktig, metallisk grunnstoff (lantanoid), brukt i sonarer pga. sin magnetostriktive egenskap, i magnetiske lagringsmedier og tidligere i fosforer i TV-apparater kjemisk...
  • frastøte

    verb støte fra, vekk, vekke uvilje eller ubehag hos ...
  • dipol

    substantiv to motsatte, like store elektriske poler i kort avstand fra hverandre (elektrisk dipol), sender- og mottagerantenne, jf. dipolantenne, se polar ...
  • dysprosium

    substantiv sølvlignende metallisk grunnstoff, som er ganske mykt og med svært høyt magnetisk moment, brukt i halogenlamper (dysprosiumatomer i gassfase gir opphav til et inte...
  • gadolinium

    substantiv sølvhvitt og duktilt metallisk grunnstoff (lantanoid), som pga. sine magnetiske egenskaper har fått særlig betydning i medisinsk billedteknikk (MR, magnetisk resona...
  • geofysisk

    adjektiv som gjelder, står i forbindelse med geofysikk ...
  • lydhode

    substantiv elektromagnet som ved opptak omformer (elektriske) signaler til magnetiske felter og ved avspilling omformer disse til elektriske signaler, sensor som fanger opp lyd og sender inform...
  • SSD

    substantiv lagringsmedium som benytter flashminne istedenfor magnetiske plater til å lagre data ...
  • avmagnetisere

    verb gjøre (jern, stål) umagnetisk eller mindre magnetisk, f.eks. ved oppvarming, slette innspilte signaler på magnetbånd (som er lagret ved hjelp av jernpartikle...
  • permeabilitet

    substantiv gjennomtrengelighet, f.eks. en membrans, en overflates eller et jordlags gjennomtrengelighet for et gitt stoff ...
  • polaritet

    substantiv det å ha to deler som er hverandres motsatser, det at et system har to (elektriske eller magnetiske) poler, det at en celle, et organ eller hel plante viser forskjellige egens...
  • magnetfelt

    substantiv rom, felt mellom en magnets poler som gjennomstrømmes av magnetiske kraftlinjer ...
  • ionisere

    verb fremkalle, spalte i, danne ioner ...
  • magnet

    substantiv jernholdig mineral (magnetitt) som har magnetiske egenskaper, naturlig magnet, stålstykke, stålstav som har fått magnetiske egenskaper ved å strykes med en na...
  • sabotør

    substantiv person som utfører sabotasje ...
  • induksjon

    substantiv logisk slutning fra enkelttilfeller til det allmenne innenfor et område, metode bygget på slike slutninger, som fører frem til allmenngyldige setninger, til forsk...
  • geografisk

    adjektiv som gjelder geografi, dvs. (vitenskapen om) forskjellige (f.eks. fysiske, økonomiske, kulturelle) fenomeners utbredelse på jordoverflaten eller deler av den, eller karakt...
  • domene

    substantiv landeiendom som tilhører kronen eller staten, område man behersker, kontrollerer, interesseområde som en person behersker særlig godt og/eller har ansvar for...
  • funksjonell

    adjektiv som gjelder, hører til eller er tilpasset en funksjon ...
  • observasjon

    substantiv det å observere(s), undersøkelse, undersøkelse av en persons fysiske eller mentale tilstand, undersøkelse eller måling som har til hensikt å be...
  • gyse

    verb fare sammen, skjelve, ryste (opprinnelig av kulde, nå særlig i angst, redsel, smerte, ærefrykt, spenning, smerteblandet fryd), ...
  • kompass

    substantiv instrument som viser nord-sør-retningen på jorden, basert enten på magnetnålens eller på gyroskopets retningskraft og brukt særlig ved navigering,...
  • livskraft

    substantiv (ur)kraft som menes å ligge til grunn for alle organiske livsformer, (noe som virker som) livgivende kraft kraft som livet utfolder seg i en organisme med ...
  • underlag

    substantiv (fast) lag som noe eller noen hviler, står, ferdes e.l. på, noe som ligger eller legges under noe annet (for å feste, styrke, støtte, beskytte e.l.), lodd, t...
  • felt

    substantiv avgrenset del av flate (især i form av kvadrat eller rektangel), (oppmerket) langsgående del av kjørebane del av et våpenskjold, areal, flere liner som ligge...
  • uvær

    substantiv voldsomt vær, særlig med kraftig vind og nedbør eller også torden, vind, nedbør som fyller luften under voldsomt vær ...
  • pol

    substantiv et(hvert) av jordaksens endepunkter, et(hvert) av de punkter hvor den forlengede jordakse tenkes å skjære himmelkulen, område omkring en(hver) av Jordens poler, et(h...
  • svingning

    substantiv det å svinge, det å svinge, det å svinge, det å svinge, det å svinge jf. i sving, det å svinge, det å svingevending, sving jf. sving ...
  • kjemisk

    adjektiv som gjelder, baserer seg på kjemi, som utnytter kjemiens lover, være kjemisk ren/fri/renset for ...
  • fysisk

    adjektiv som har konkret, håndgripelig eksistens som kan oppfattes av sansene, som hører til, har sammenheng med, er typisk for fysikk, jf. fysikalsk, som har å gjø...
  • jern

    substantiv metallisk grunnstoff (med magnetiske egenskaper) som i ren form er sølvhvitt og forholdsvis bløtt, og som tilsatt større eller mindre mengder karbon og andre stof...
  • side

    substantiv en(hver) av de to (ytter)flatene (den høyre eller den venstre) av menneskekroppen mellom ribb-benene og hoftebenet eller mellom skulderen og hoftebenet med den underliggende de...
  • verb motta (til eie, som gave), motta som gjenytelse (ved bytte, salg eller som en rettighet), bli tildelt (karakter, vurdering) for faglig prestasjon (uten egen handling) motta, oppn&arin...
  • trekke

    verb dra, (ved hjelp av skyveinnretning, snorer e.l.) dra (ut, opp, ned, sammen e.l.), dra (vogn, slede e.l. med last), (ved hjelp av line eller tau) dra, hale (opp) (garn, teine e.l.), dr...

Viser treff 1 til 74 av 74 totalt