polarisasjon
substantiv
MODERAT BOKMÅLen; polarisasjonen, polarisasjoner 
genus
maskulinum
ubestemt artikkel
en
bestemt form entall
polarisasjonen
ubestemt form flertall
polarisasjoner
FULL BOKMÅLSNORM
UTTALE[polarisaʃo:´n]
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til polarisere
BETYDNING OG BRUK
1
fysikk
ensretting av (elektromagnetiske) bølgers svingeplan, f.eks. lysbølger
| jf. polarisasjonsfilter
2
ensretting av magnetiske dipoler (molekylære magneter) i magnetisk materiale ved å utsette dem for
et magnetisk felt