Det Norske Akademis Ordbok

polarisasjon

polarisasjon 
substantiv
BØYNINGen; polarisasjonen, polarisasjoner
UTTALE[polarisaʃo:´n]Uttale-veiledning
ETYMOLOGI
verbalsubstantiv til polarisere
BETYDNING OG BRUK
fysikk
 ensretting av (elektromagnetiske) bølgers svingeplan, f.eks. lysbølger
ensretting av magnetiske dipoler (molekylære magneter) i magnetisk materiale ved å utsette dem for et magnetisk felt