konstant substantiv BØYNINGen; konstanten, konstanter genus maskulinum ubestemt artikkel en bestemt form entall konstanten ubestemt form flertall konstanter UTTALE[konsta´nt] ETYMOLOGI substantivering av konstant (adjektiv) BETYDNING OG BRUK matematikk, fysikk, kjemi størrelse som ikke forandrer verdi | til forskjell fra variabel SITAT bestemme de magnetiske konstanter (Fridtjof Nansen Fram over Polhavet I 191 1897)
