frastøte
verb
MODERAT BOKMÅLfrastøting,
frastøtning 
verbalsubstantiv
frastøting,
frastøtning
FULL BOKMÅLSNORM
ETYMOLOGI
se også frastøtende
BETYDNING OG BRUK
1
støte fra, vekk
EKSEMPEL
-
magnetiske nordpoler frastøter hverandre
2
vekke uvilje eller ubehag hos
EKSEMPLER
-
kynismen hans frastøtte meg
-
føle seg frastøtt av noe
SITAT
-
i sitt innflytelsesrike verk Das Heilige peker Rudolf Otto på at det sakrale har to sider: det tiltrekker og det frastøter, det fengsler og det skremmer